De internasjonale matvareprisene er rekordhøye, viser den siste matvareindeksen fra FN. Økningen fra februar til mars, da Ukraina-invasjonen var i gang, var på hele 12,6 prosent. Det ble satt nye rekorder for matolje, kornprodukter og underindeksene for kjøtt.

Nå kan situasjonen bli vanskeligere for mennesker over hele verden. Eksporten fra Ukraina har nesten stanset helt opp. Russland har innført restriksjoner på eksport av landbruksprodukter. Tyrkia har stanset eksporten av blant annet kjøtt, mais, smør og matolje.

– Verden har eksplodert med usikkerhet for matforsyningene, sa sjeføkonom Arif Husain ved Verdens matvareprogram på en pressekonferanse onsdag.

FN-organisasjonen karakteriserer situasjonen som en «giftig trippelkombinasjon» med Ukraina-krigen, ekstremvær og de økonomiske konsekvensene fra pandemien.

Vurderer eksportrestriksjoner

Hetebølgen i India de siste ukene har ødelagt hveteproduksjonen. Ukraina-krigen fører til stor usikkerhet for eksporten fra Russland og Ukraina. India er verdens nest største produsent av hvete, og den åttende største eksportøren i verden.

Så sent som i mars ble det antydet at landet kunne øke eksporten. Nå kan det gå mot eksportrestriksjoner. Kontraktsprisene på hvete for levering i juli, steg med 4,2 prosent på onsdag ved råvarebørsen i Chicago. Siden februar har prisen steget med 50 prosent.

– India hadde et av de få gjenværende betydelige lagrene med hvete i verden som var tilgjengelig for å kunne erstatte ukrainske, og muligens russiske, forsyninger. Det kraftige prishoppet er alt du trenger å vite om det mulige grepet fra India, sier landbruksøkonom Scott Irwin ved University of Illinois, til Bloomberg.

Det indiske landbruksdepartementet kuttet prognosene for årets hveteavlinger på onsdag med seks millioner tonn – til 105 millioner tonn. Årsaken er hetebølgen de siste ukene. Kasakhstan har også innført eksportrestriksjoner på blant annet hvete.

Den indiske sentralbanken er bekymret for inflasjonen. Under et ikke planlagt møte ble renten satt opp onsdag med 40 basispunkter. Dette sendte hovedindeksen ned med 2,3 prosent. Konsumprisindeksen gjorde et hopp på syv prosent i mars.

– Vedvarende inflasjonspress er blitt mer alvorlig, spesielt for matvarer. Det er en risiko for at prisene forblir høye, sa sentralbanksjef Shaktikanta Das på onsdag.

– Alle land vil lide

Indonesia har innført et regelrett eksportforbud på palmeolje. Årsaken er ifølge president Joko Widodo at det er forsyningsproblemer i det lokale markedet, og for høye priser. Indonesia produserer 55,7 prosent av verdens palmeolje, og Malaysia 28,3 prosent.

India importerer 70 prosent av matoljen, og det meste kommer fra Indonesia.

– De allerede høye matvareprisene vil sannsynligvis få en ny oppgang på grunn av Indonesias eksportforbud, skriver analysesjef for Asia hos finansinstitusjonen ING, Robert Carnell, i en ny rapport.

ING mener at usikkerheten er så stor at de økonomiske prognosene må ses på som «pågående arbeid», og ikke klare forventninger.

– Ingen kan kompensere for tapet av indonesisk palmeolje. Alle land kommer til å lide, sier Rasheed JanMohd, som er styreformann for Pakistan Edible Oil Refiners Association til The Guardian.

Pakistan er svært avhengig av palmeolje fra Indonesia. Matvareinflasjonen var nesten 16 prosent i byene, i 12-månedersperioden frem til april. På landsbygden var inflasjonen 18,2 prosent, ifølge Pakistan Bureau of Statistics.

– Dette er virkelig et stort problem. Dette kan vise seg å bli et politisk spørsmål for Pakistans nye statsminister, sier makroøkonom Mohiuddin Aazim i Karachi til This Week in Asia

Spår kortvarig eksportforbud

Palmeolje utgjør syv prosent av den indonesiske eksporten og 1,6 prosent av verdiskapingen, ifølge Capital Economics.

«Målet med eksportforbudet er å øke tilbudet og få ned de innenlandske prisene. Selv om prisveksten er lav i Indonesia har matoljeprisene steget med nesten 50 prosent i år og utløst protester. President Widodos popularitet har falt kraftig på meningsmålingene», skriver analyse- og rådgivningsselskapet i en rapport, og hevder at eksportforbudet vil bli opphevet om ikke lenge.

«Gitt hvor viktig denne sektoren er for Indonesias økonomi og begrenset lagringskapasitet, tror vi at forbudet vil vise seg å bli kortvarig, og konsekvensene for den økonomiske veksten vil bli begrenset», skriver seniorøkonom Gareth Leather hos Capital Economics i en rapport.

(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.