– Frem til nå har Saudi-Arabia fått ture frem og ikke blitt møtt med noen konsekvenser for en mer offensiv utenrikspolitikk. Men de ble uforsiktige, og med Khashoggi-saken har de krysset en grense, sier Reier Moll Schoder som er religionsviter og driver bloggen Den arabiske halvøy.

Han mener det saudiske regimet rett og slett ikke hadde sett for seg de sterke reaksjonene, noe som i ettertid er lett å karakterisere som en grov feilvurdering. At den forsvunne journalisten Jamal Khashoggi hadde fast opphold i USA og skrev for storavisen The Washington Post, bidro til feilvurderingen.

– Verden ser veldig forskjellig ut sett fra Saudi-Arabia, der det ikke finnes noen fri presse eller åpen opposisjon. Med saudiernes virkelighetsoppfatning tror jeg de ble veldig overrasket over de sterke reaksjonene, sier Schoder.

Autokratisk skifte

Schoder sier Saudi-Arabias politikk i en årrekke var preget av at de ulike familiegrenene i den store kongefamilien skulle konsulteres og det skulle diskuteres inngående før store beslutninger ble tatt. Denne konsensusbaserte politikken førte til både forutsigbarhet og stabilitet.

Han peker på særlig to hendelser som har endret denne politikken de siste årene:

  • Kronprins Mohammed bin Salman (MBS) og hans familiegren har de siste tre årene tatt nærmest full kontroll over makten, etter at kong Salman ble svekket av alder og sykdom. Han ble utnevnt til kronprins og åpenbar enearving i fjor, og han er i dag de facto enehersker i Saudi-Arabia. Det betyr kortere og raskere beslutningslinjer og ble ansett for en fordel nå som man vil reformere økonomien og bli mindre oljeavhengig. Men det åpner også for en mer impulsstyrt utenrikspolitikk. Schoder mener kronprinsen har omgitt seg med ja-mennesker og rådgivere som ikke har den nødvendige utenrikspolitiske erfaring og kompetanse.

– Saudi-Arabia var tidligere preget av "checks and balances", der hele familien var involvert. De siste tre årene har det vært én mann og én familiegren som styrer i et rent autokrati.

  • Donald Trump ble valgt til president i 2016. Det markerte et klart brudd med tidligere amerikansk politikk med visse krav til å respektere menneskerettigheter og internasjonale spilleregler. Trump sier eksplisitt at han bryr seg lite om hva andre land gjør, så lenge det ikke skader USA og amerikanske interesser.

– Det er ingen tvil om at valget av Trump har betydd mye. Trump sier rett ut at økonomi og amerikanske arbeidsplasser betyr mest, og at alliansen med Saudi-Arabia gagner USA sikkerhetspolitisk. Da betyr andre ting lite, sier Schoder.

Saudiere på hugget

Tidligere var det altså slik at Saudi-Arabia holdt en lav profil og stort sett kun var i det internasjonale nyhetsbildet i forbindelse med Opec-møter og pilegrimsferd til Mekka. Dette er radikalt endret siden MBS overtok tronen, med en offensiv og selvbevisst utenrikspolitikk.

Her er noen av de mest høyprofilerte saudiske internasjonale engasjementene de siste årene:

  • Jemen. Saudi-Arabia kastet seg i 2015 inn i borgerkrigen på det sittende regimets side, mot houthi-opprørere med påståtte bånd til erkefienden Iran. Etter Syria er dette nå kanskje den blodigste krigen i verden med opptil 50.000 døde, over tre millioner på flukt og omfattende sult og epidemier. Saudi-Arabia har fått sterk kritikk for sin brutale krigføring og brudd på internasjonal lov, uten at dette har ført til noen konsekvenser.
  • Iran. Politikken og retorikken mot den regionale rivalen har hardnet til. Krigen i Jemen er til dels en stedfortrederkrig – «proxy war» – mellom Saudi-Arabia og Iran. De to slåss også indirekte mot hverandre i Syria og Libanon.
  • Qatar. Fra 2017 har Saudi-Arabia ledet an i en økonomisk og diplomatisk boikott av det lille nabolandet, der allierte som Egypt, Emiratene og Bahrain også deltar. Saudierne irriterte seg lenge over Qatars støtte til Den arabiske våren, og hevder Qatar støtter terrorisme.
  • Libanon. I 2017 erklærte Saudi-Arabia at Libanon hadde erklært krig mot dem, noe som førte til regjeringskrise i Libanon. Dette er en forlengelse av stedfortredelseskrigen mot Iran og den Iran-støttede militsen Hizbollah.
  • FNs menneskerettighetsråd. Saudi-Arabia gjorde stor innsats for å bli innvalgt, tross alle påstandene om menneskerettighetsbrudd.
  • Aggressivt diplomati. Saudi-Arabia er blitt stadig mer nærtagende når det gjelder kritikk, og har havnet i høyprofilerte diplomatiske konflikter med land som Tyskland, Sverige og Canada.
  • Massiv lobbyvirksomhet. Saudi-Arabia bruker store ressurser på å bedre sitt internasjonale omdømme. Saudierne er det landet som bruker mest på lobbyvirksomhet i USA.

Hvem trenger hvem mest?

Reier Moll Schoder tviler på at krisen vil føre til store endringer. Alliansen mellom USA og Saudi-Arabia gagner begge, og de har derfor begge mye å tape. Men Schoder er ikke i tvil om hvem som har mest å tape.

– Saudi-Arabia trenger USA mer enn USA trenger Saudi-Arabia. Men i det store bildet tror jeg ikke noe vil endre seg.

Han tror også at den saudiske kronprinsen sitter trygt, selv om denne krisen har gitt ham en ripe i lakken. Spenningen knytter seg nå til hva som skjer når kongen dør, og om det kommer til et oppgjør da eller om MBS fortsetter som nå.

– Slik oljeprisen er nå, kan det saudiske regimet fortsette som før. Men de sliter hvis oljeprisen faller med 20 dollar fatet de neste årene. Da kan mye skje, også politisk, i Saudi-Arabia, sier Schoder.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Her går tyrkisk politi inn i ambassaden
Mandag ettermiddag gikk tyrkisk politi inn i den Saudi Arabiske Ambassaden. Nå mener de at det er funnet bevis som støtter påstanden om drapet på journalisten Jamal Kashoggi.
00:36 Min
Publisert: