Økt levetid og skuffende avkastning på sparepengene vil gi et gap i pensjonssparingen på 400.000 milliarder dollar i år 2050 – tilsvarende 3.360.000 milliarder kroner, ifølge en rapport fra World Economic Forum (WEF).
Det gigantiske beløpet tilsvarer mer enn fem ganger verdensøkonomien, og gapet vil øke gradvis for hvert eneste år frem mot år 2050.
224.000 milliarder dollar av totalen knytter seg til pensjonssystemene i USA, Storbritannia, Japan, Nederland, Canada og Australia.
– Et knekkpunkt
Arbeidsgivere over hele verden har vridd seg bort fra tradisjonelle ytelsesbaserte pensjonsordninger og mot innskuddsbaserte ordninger. Denne kategorien står nå for over 50 prosent av globale pensjonsmidler.
De innskuddsbaserte ordningene dytter risikoen over på enkeltpersoner, som ikke nødvendigvis har hverken muligheter eller forutsetninger for å velge det som er best for dem, ifølge rapporten fra WEF.
Det siste tiåret har avkastningen fra aksjer og verdipapirer vært lavere enn tidligere. Dermed får man i fremtiden mindre igjen for pengene man har satt av til pensjon. Dette har bidratt til det økte pensjonsgapet.
– Vi er virkelig ved et knekkpunkt, sier Michael Drexler, som er leder for finansielle systemer i WEF.
Han sammenligner situasjonen for verdens pensjonssystemer i dag med det man står overfor når det gjelder klimaendringene på kloden.
– Det er fortsatt mulig å gjøre noe. Men hvis vi ikke gjør noe, vil samfunnet få et stort problem om 20–30 år.
Når man blir 104
Pensjonsunderskuddet som WEF har beregnet til 400.000 milliarder dollar i år 2050 er basert på hvor mye myndigheter, bedrifter og privatpersoner må sette av for at alle personer skal få en pensjon tilsvarende 70 prosent av lønnen de hadde før de gikk av med pensjon.
Det voksende pensjonsgapet skyldes også at verdens befolkning blir stadig eldre.
Forventet levealder har i snitt økt med ett år hvert femte år siden midten av forrige århundre. Ifølge rapporten kan halvparten av barna som ble født i USA i 2007 bli 104 år gamle.
WEF har lagt til grunn at arbeidere vil pensjonere seg når de er mellom 60 og 70 år.
Hadde kollektiv makt
Myndighetene kan lette den økonomiske byrden ved å øke pensjonsalderen. Bedre opplæring i privatøkonomi kan også være til hjelp for privatpersoner, som nå altså bærer en større risiko for sin egen pensjonssparing.
De ytelsesbaserte pensjonsordningene som nå er i ferd med å fases ut hadde sine fordeler, blant annet at risikoen ble spredt og at man hadde forvaltere med oversikt over hvor pensjonspengene ble plassert.
– Disse pensjonsordningene hadde også ofte større kollektiv forhandlingsmakt, sier Michael Drexler.
Noen land har tatt grep. Nederland og Canada har begge kollektive løsninger for de innskuddsbaserte pensjonsordningene. Slik fordeles risikoen, samtidig som investeringsavgiftene reduseres for den enkelte.
Vil ha handling nå
WEF advarer om at pensjonsgapet øker med 3000 milliarder dollar årlig i USA. Gapet kan øke med syv prosent årlig i Kina og ti prosent i India. Disse landene har en raskt aldrende befolkning, økende middelklasse og en høy andel av arbeidstagerne utenfor den formelle økonomien.
– Det jeg virkelig håper vil skje er at det handles, og at det handles nå, sier Jacques Goulet, som er toppsjef i konsulentselskapet Mercer, som har bidratt til WEF-rapporten.
– Det er tre interessenter her, og det er myndigheter, bedrifter eller arbeidsgivere og individene. For å være ærlig er problemet av en slik størrelse at vi trenger engasjement fra alle tre grupper for å angripe problemet. Det er svært viktig, sier Goulet.
Bloomberg / Dagens Næringsliv(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
