– Det er helt klart et veiskille. Inntil nå har det vært indirekte konflikt mellom USA og Iran der USA har brukt økonomiske virkemidler og Iran har oppfattet at de har vært i en krig, men med økonomiske midler. Nå oppfatter de at de er i en krig med militære virkemidler, sier Kjetil Selvik.

Seniorforsker Kjetil Selvik ved Nupi mener drapet på den iranske generalen markerer et «veiskille» i konflikten mellom Iran og USA.
Seniorforsker Kjetil Selvik ved Nupi mener drapet på den iranske generalen markerer et «veiskille» i konflikten mellom Iran og USA. (Foto: Christopher Olssøn)

Han er forsker ved Nupi (Norsk utenrikspolitisk institutt) med Midtøsten og Iran som forskningsområde.

Natt til fredag ble den høytstående og mektige iranske generalen Qasem Soleimani drept i et amerikansk droneangrep nær hovedflyplassen i Bagdad. Pentagon har opplyst at angrepet ble beordret av USAs president Donald Trump.

Drapet på Soleimani skjedde bare få dager etter at pro-iranske demonstranter stormet USAs ambassade i Bagdad, et angrep USA beskyldte Soleimani for å ha godkjent. Ifølge Pentagon ble likvideringen utført for å hindre nært forestående angrep på amerikanske tjenestemenn.

– Typisk har det vært spenninger i Irak og andre steder i regionen, men nå er det direkte angrep på en svært høytstående militær leder og da kan det fort være opptakt til en militær konfrontasjon, sier Selvik.

Dette bildet ble frigitt av pressekontoret til Iraks statsminister. Bildet viser et kjøretøy som ble fullstendig ødelagt av det amerikansk droneangrepet på en vei nær hovedflyplassen i Bagdad. I angrepet ble den høytstående generalen Qasem Soleimani drept, samt åtte andre, inkludert visesjef for Iraks paramilitære styrke Hashed al-Shaabi.
Dette bildet ble frigitt av pressekontoret til Iraks statsminister. Bildet viser et kjøretøy som ble fullstendig ødelagt av det amerikansk droneangrepet på en vei nær hovedflyplassen i Bagdad. I angrepet ble den høytstående generalen Qasem Soleimani drept, samt åtte andre, inkludert visesjef for Iraks paramilitære styrke Hashed al-Shaabi. (Foto: Iraks statsministers pressekontor via AP/NTB Scanpix)

– Veldig alvorlig

Qasem Soleimani var en av Irans mektigste og en sentral nøkkelspiller i Midtøsten. Han er blitt beskrevet som en myte og en martyrlignende skikkelse.

Han startet sin militære karriere under Iran-Irak-krigen på 80-tallet. Siden 1998 har han ledet Revolusjonsgardens elitestyrke, den såkalte Quds-styrken. Quds-styrken har ansvaret for utenlandsoperasjonene og kjemper for økt regional innflytelse. Styrken var helt sentral i bekjempelsen av IS og al-Qaida.

Grunnleggeren av den islamske republikken Iran, ayatollah Ruhollah Khomeini, ville spre revolusjonen utenfor landegrensene etter 1979. Han opprettet en egen militær styrke kalt Revolusjonsgarden, som fungerer parallelt med det ordinære militæret.

Qasem Soleimanis oppgave var å spre revolusjonen og styrke Irans interesser i Midtøsten. Soleimani rapporterte direkte til Irans øverste leder, ayatollah Khamenei.

Soleimani var Khameneis øyne og ører utenfor Iran.

Demonstranter i Iran brenner amerikanske, israelske og britiske flagg i protest mot drapet på Qasem Soleimani og Abu Mahdi al-Muhandis, visesjef for Iraks militsstyrke Hashed al-Shaabi.
Demonstranter i Iran brenner amerikanske, israelske og britiske flagg i protest mot drapet på Qasem Soleimani og Abu Mahdi al-Muhandis, visesjef for Iraks militsstyrke Hashed al-Shaabi. (Foto: West Asia News Agency/Nazanin Tabatabaee via Reuters/NTB Scanpix)

– Det gjør situasjonen veldig alvorlig. Soleimani er en populær skikkelse i Iran. Til tross for at han er en hardliner har han klart å opparbeide seg en kultstatus, sier Selvik.

Soleimani var svært aktiv i land som Irak, Syria, Libanon og Jemen for å øke Irans innflytelse.

Mener konflikten kan ramme Europa

– For noen er han en nasjonal legende, for andre er han en drapsmann, sier Pejman Abdolmohammadi, forsker ved University of Trento og Iran-ekspert.

– Hans død er et stort nederlag for iranske myndigheter og landets utenrikspolitikk, og et steg frem for Trump-doktrinen i Midtøsten. Trumps utenrikspolitiske agenda i Midtøsten er å motarbeide sjiaislam, og dette angrepet føyer seg inn i denne strukturen, legger han til.

– Hvordan vil Iran reagere på dette angrepet?

– Det er det store spørsmålet. Det er naturlig å tenke seg at det vil skje noe i områdene i Midtøsten der Iran har innflytelse, men det kan også utspille seg i Europa. I dette øyeblikket er alt mulig, svarer Abdolmohammadi.

Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, og Qasem Soleimani, her sammen under en religiøs seremoni i Tehran for å minnes døden til profeten Mohammeds datter.
Irans øverste leder, ayatollah Ali Khamenei, og Qasem Soleimani, her sammen under en religiøs seremoni i Tehran for å minnes døden til profeten Mohammeds datter. (Foto: HO/KHAMENEI.IR/AFP/NTB Scanpix)

– Finnes det noen som kan forsøke å fylle rollen til Soleimani?

– Nei, ingen kan erstatte ham, svarer Abdolmohammadi.

Han får støtte fra Firas Modad, leder for Midtøsten og Nord-Afrika hos analyseselskapet IHS Markit:

– Soleimani hadde en nærmest mytisk status som skyggekommandøren og lederen for Irans regionale prosjekt. Hans erstatter, Ismail Qaani, vil neppe være like sofistikert som Soleimani, men kommer trolig til å fortsette konfrontasjonen med USA, sier Modad.

Les også:

Lovet «kraftig hevn»

Ayatollah Khamenei har erklært tre dager landesorg og samtidig lovet en «kraftig hevn» over dem som står bak angrepet.

Tross harde ordelag fra både USA og Iran, tror ikke Iran-ekspert Abdolmohammadi at dette vil føre til krig mellom de to landene.

– Det blir ingen tradisjonell krig, det vil bare fortsette som nå, sier han.

Kjetil Selvik ved Nupi mener det er umulig å forutsi hvordan konflikten vil utspille seg.

– Det som er sannsynlig er at man vil få et angrep på et amerikansk mål som igjen vil utløse et motangrep. Det er stor sannsynlighet for militære angrep, men omfanget er fortsatt avhengig av hvordan partene forholder seg, sier forskeren.

Han tror ikke USA vil rykke inn med styrker i Iran, men at et motangrep kan bli rettet mot et amerikansk mål i eksempelvis Irak.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.