31 år gamle Muhammad bin Salman regnes nå som den mektigste mannen i Saudi-Arabia. Onsdag ble han utnevnt til kronprins av sin far, den sittende kongen Salman bin Abdulaziz al-Saud (81).
Utnevnelsen betyr at bin Salman innstilles som nummer én til å ta over tronen.
Han tar over plassen etter sin fetter Muhammad bin Nayef (57) som det oljerike monarkiet Saudi-Arabias kronprins etter en kongelig dekret.
– Ja, jeg mener det er innenfor å si at Muhammad bin Salman nå er de facto det mektigste medlemmet av kongefamilien, sier Richard Mallinson, oljeanalytiker og ekspert på Midtøsten og Nord-Afrika i analyseselskapet Energy Aspects til DN.
Oljeprisen har falt kraftig de siste dagene, og et fat nordsjøolje handles nå for rundt 45 dollar.
– På kort sikt ser vi ingen store utslag på oljeprisen. Men hvis bin Salman fortsetter å føre en like aggressiv utenrikspolitikk, kan vi få en høyere oljepris, sier Mallinson.
Fester grepet
Eks-kronprins Nayef mister ikke bare retten til tronen, men avsettes også fra alle sine formelle roller i regjeringen – inkludert stillingen som innenriksminister – i en spektakulær rokering i monarkiets øverste ledelse.
En rekke unge prinser ble samtidig utnevnt til viktige poster i regjeringer.
Utnevnelsen til kronprins markerer nok et stort skritt på Muhammad bin Salmans karrierestige.
I 2015, etter å ha fullført universitetsutdannelse i Saudi-Arabia, var han landets hoffmester, før han ble utnevnt til visekronprins og verdens yngste forsvarsminister.
– Spekulasjoner om den opprinnelige tronerekkefølgen ville bli forkastet har versert helt siden bin Salman ble utnevnt som visekronprins, sier Mallinson.
Kronprinsen har også overoppsyn med oljepolitikken, det statlige oljeselskapet Saudi Aramco og landets økonomi, og har stått bak landets ambisiøse reformprogram for å bli mindre oljeavhengig og kutte dyre velferdsordninger.
Blant annet ønsker bin Salman å børsnotere det statlige oljeselskapet Saudi Aramco, som ligger an til å bli verdens mest verdifulle selskap målt i markedsverdi. Intensjonen er at selskapet skal finansiere et statlig investeringsfond som er planlagt å bli større enn det norske Oljefondet på over 8000 milliarder kroner.
Kronprinsen har også stått bak den svært kontroversielle krigen i Jemen og ledet Saudi-Arabias oljestrategi om å kutte oljeproduksjon.
Saudi-Arabia har verdens nest største oljereserver, ifølge statistikk fra det britiske olje- og gasselskapet BP.
Oljestrategien til Opec og saudierne står på vaklende ben etter at oljeprisen falt ned til årets laveste nivå på over syv måneder denne uken. Kronprinsen har også blitt tvunget til å snu om på en rekke av velferdskuttene i landet etter interne protester.
Kronprinsen vil nå trolig gi befolkningen en påskjønnelse for å sikre stabilitet etter utnevnelsen, ifølge Mallinson. Det vil i så fall ikke bli første gang. Kongefamilien overførte penger til hele befolkningen etter den såkalte arabiske våren i 2011 for å unngå protester.
– Det er trolig at Muhammad bin Salman nå vil legge ut en liten del av Saudi Aramco for salg i 2018 og øke pengebruken innenlands, enten ved å dele ut penger eller å redusere innstramninger, sier Mallinson.
Saudi-Arabia er avhengig av en oljepris mellom 65 og 70 dollar fatet for å unngå store budsjettunderskudd, påpeker Mallinson.
Maktkamp og intriger
Den nyslåtte kronprinsen ligger an til å bli landets første konge av sin generasjon. Siden Saudi-Arabias selvstendighet i 1932 er det kun to generasjoner som har sittet ved makten i landet, landsfaderen Ibn Saud og seks av hans flere titall sønner.
Saudi-Arabias kongefamilie, som i dag utgjør flere tusen prinser som kniver om topposisjoner i landets politiske ledelse og næringsliv, har historisk sett vært preget av maktkamper og intriger helt opp til kongens innerste sirkel:
- De mange sønnene av Ibn Saud og deres familier har knivet om makten i landet siden landsfaderen døde på 1950-tallet.
- I 1964 ble den daværende monarken Saud al-Saud tvunget til å abdisere og kastet ut av landet i en maktkamp med sin bror, Faisal, etter å ha vært på randen av væpnet konflikt.
- I 1975 ble den daværende monarken, Faisal al-Saud, skutt og drept av sin nevø etter interne konflikter om vestlig-vennlige reformer i landet.
– Det er helt klart Muhammad bin Salman som er Saudi Arabias sterke mann. Han har i realiteten vært det i en lang stund som forsvarsminister, sier professor og Midtøsten-kjenner Nils Butenschøn ved Universitet i Oslo.
– Nå har han mer formelt steget i gradene fra nummer to til nummer én, legger han til.
– Hvorfor skjer dette skifte nå?
– Konflikten med Qatar har vært med å føre til spekulasjoner om Golfrådet er en saga blott. Og det skulle jo være en forlengelse av Saudi-Arabias politiske og økonomiske makt. Utfrysingen av Qatar virker å ha utløst brede spenninger i regionen og det er et spørsmål om alle i Saudi-Arabia ser på det som fordelaktig, svarer Butenschøn.
Attentatforsøk
Selv om tidene med drap og attentatforsøk ser ut til å være over, tyder mye på at det også har hersket en maktkamp mellom de to fetterne Muhammad bin Nayef og Muhammad bin Salman.
Maktkampen stammer tilbake fra tiden da Salman tok over som konge i 2015 og skjøv sin halvbror, som var neste i rekken og en del av en rivaliserende gren av kongefamilien, til side og åpnet for at et generasjonsskifte i saudiarabisk politikk.
Den nyslåtte kronprinsen er ofte omtalt som kongens favorittsønn.
På tross av videoer publisert i saudiarabiske medier som viste de to fetterne i smilende i omfavnelse etter annonseringen onsdag, enes de fleste observatører og analytikere at det har vært en innbitt maktkamp mellom de to.
– Det er vanskelig for meg å si om det har vært noen rivalisering mellom familiegrenene, men det har nok vært noen spenninger innad i regimet når det gjelder linjen Saudi-Arabia har lagt seg på i Jemen og Qatar. Om det er en sammenheng der vet jeg ikke, sier Butenschøn.(Vilkår)
