– To prosent er ikke veldig mye. Sammenlignet med økningen i oljepengebruken, så er det ikke mye som skal til for å nå det nivået, sier Natos generalsekretær Jens Stoltenberg.

Han møtte DN etter foredraget på NHOs årskonferanse i Oslo. Der stemplet han Norges forsvarsmessige bidrag i Nato som «midt på treet».

Nato-året 2018 ble blant annet preget av at USAs president Donald Trump langet ut mot de alliertes finansielle innsats i forsvarsalliansen. Under toppmøtet i fjor sommer advarte Trump om konsekvensene hvis ikke alle Nato-land brukte to prosent av sitt bruttonasjonalprodukt (bnp) på forsvar. Norge bruker i overkant av 1,5.

– Norge er nå eneste Nato-land som grenser til Russland som ikke bruker to prosent. Et flertall av medlemslandene har lagt frem en plan om å nå to prosent. Det har ikke Norge, sier Stoltenberg, som sier Norge har et lavere tempo i bevilgningene enn mange andre.

– Hvor alvorlig er det?

– Det er et signal om at mange land leverer. Norge bruker også mer, men andelen går ikke opp. I 2014 brukte seks land mer enn oss på forsvar. I år risikerer Norge å havne på 11. eller 12. plass. Norge er på vei nedover fordi andre er på vei oppover.

Vil legge BNP-debatten død

Stoltenberg skal orientere Natos forsvarsministere om medlemslandenes bevilgninger neste måned, og vil ikke gå ut med noen tall før den tid.

Men tallet om å bevilge to prosent av bnp til forsvar mener han ikke er til å misforstå.

– Er det en reell uenighet om hvorvidt målsetningen er å «strekke seg mot» to prosent eller å faktisk bevilge to prosent?

– Alle som var til stede på Nato-toppmøtet i sommer vet at det er to prosent som gjelder. Jeg forventer at Norge og alle medlemsland når den målsetningen innen 2024. Mange land skrudde ned forsvarsbevilgningene da spenningene var lave etter den kalde krigen. Da må de være i stand til å skru dem opp når spenningen øker, sier Stoltenberg.

– Hva tenker du som økonom om å ha to prosent som mål? Burde målsetningen heller gå på hvordan pengene brukes?

– Svaret er at vi trenger å bruke mer, og vi trenger å bruke smartere. Kvantitet har en kvalitativ egenskap. Vi trenger eksempelvis flere fartøy, uansett hvor godt utrustet ett av dem er.

Bakke-Jensen vil ikke gi løfter

Forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H) sa til DN i forkant av det nevnte Nato-toppmøtet at han har god samvittighet for progresjonen i forsvarsbevilgningene. Det har han fortsatt.

– Vi har økt forsvarsbudsjettene hvert år siden Jens Stoltenberg sluttet som statsminister. Vi er opptatt av å legge gode planer. I vår neste langtidsplan fra 2021 til 2024 skal vi fortsette å strekke oss mot to prosent og overholde våre forpliktelser overfor Nato, sier Bakke-Jensen.

Stoltenberg sier målsetningen er to prosent, ikke å «strekke seg» etter det. Er du uenig?

– Nato-landene er enige om å jobbe mot to prosent. Så skal vi lage statsbudsjettet år for år for å klare det, sier Bakke-Jensen, som ikke vil garantere at målsetningen blir innfridd.

Stoltenberg svarer ikke direkte på om han tror Norge vil klare å innfri målet innen 2024, men at han venter alle Nato-land tar til seg signalene fra fjorårets toppmøte.

– Trengte Nato en «filleristing» fra Trump?

– Han har en direkte og annerledes stil, men budskapet er rett: Byrdefordelingen i Nato er urettferdig, og USA kommer ikke til å finne seg i det. Det er uklokt å legge til grunn at USA ikke mener det de sier, sier Stoltenberg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Putin feiret jul på søndag – i kirken der han ble døpt i hemmelighet
00:58
Publisert: