– Bravo, en stor anerkjennelse på rett tidspunkt, skriver den franske økonomen Bertrand Badré på Twitter, og gratulerer særlig sin landskvinne.
Den såkalte «Nobelprisen i økonomi», som egentlig er Sveriges Riksbanks pris i økonomisk vitenskap til minne om Alfred Nobel, tildeles tre økonomer for deres forskning på å bekjempe fattigdom.
Eller «for deres eksperimentelle tilnærming til å lette global fattigdom», som det heter i begrunnelsen fra Kungliga Vetenskapsakademien. «Forskningen vinnerne har stått bak har i betydelig grad økt vår mulighet til å bekjempe global fattigdom», heter det videre.
Esther Duflo er med sine 46 år den yngste som noensinne får prisen, og hun er bare den andre kvinnen som får den. Den første var nå avdøde Elinor Ostrom fra USA, som delte prisen med en mannlig amerikansk kollega, Oliver Williamson, i 2009.
Alle de tre vinnerne foreleser og forsker ved amerikanske prestisjeuniversiteter. Duflo og Abhijit Banerjee (58) ved MIT utenfor Boston, mens Michael Kremer (54) er professor ved Harvard i Cambridge, Massachusetts.
NHH-jubel
Professor Bertil Tungodden ved Norges Handelshøyskole er selv i det internasjonale toppsjiktet innen fattigdomsforskning. Han er svært fornøyd med vinnerne:
– Deres metode er blitt gullstandarden innen fattigdomsanalyse, sier Tungodden.
Prisvinnernes store bidrag til utviklingsøkonomi har vært bruken av såkalte randomiserte tester for å se hvilken politikk som fungerer for å bekjempe fattigdom.
– Man har blant annet sett på effekten av at fattige får tilgang til helse, utdannelse og kreditt, sier Tungodden.
NHH-professoren forteller at prisvinnernes bidrag har hatt stor påvirkning for dem som lager politikk. Likevel mener han at det er langt igjen:
– Altfor mye av fattigdomsarbeidet i dag blir gjort i blinde, uten at man forstår den faktiske effekten. Vi må i mye større grad bli effektive og bruke denne typen metoder for å forstå hva som virker.
Tungodden er direktør for Fair-senteret ved NHH, som forsker på ulikhet.
– For oss som er tilknyttet Fair-senteret, er det utrolig inspirerende at de får denne prisen. Det er den metoden de utviklet som vi i stor grad bruker i vår forskning, sier Tungodden.
Ikke en vanlig nobelpris
Økonomiprisen har ingenting med den svenske industri- og vitenskapsmannen Alfred Nobels testamente å gjøre. Prisen ble innstiftet i forbindelse med den svenske sentralbankens 300-årsjubileum i 1969 og består ved siden av den enorme prestisjen av et diplom og en gullmedalje som utdeles av den svenske monarker, samt et pengebeløp tilsvarende de ekte nobelprisene, for tiden knapt ti millioner svenske kroner.
Den norske økonomen Ragnar Frisch fikk den første økonomiprisen i 1969, sammen med sin nederlandske kollega Jan Tinbergen. Senere har Trygve Haavelmo (1989) og Finn Kydland (2004) også fått prisen, sistnevnte sammen med den amerikanske professoren Edward Prescott.
Typisk har godt voksne mannlige amerikanske professorer fått prisen. Siden årtusenskiftet har det blitt stadig mer vanlig at flere kandidater deler prisen, og det hører til unntakene med kun én årlig vinner.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.