I Venezuela har det vært protester nesten hver dag i april etter at regjeringen prøvde å strupe parlamentet. I tillegg er landet i en ekstrem økonomisk krise.

– Det er vanskelig å fatte hvor dyp denne krisen er både sosialt og økonomisk. Det er helt utenkelig og det ville vært helt utenkelig for noen år siden. Selv de som ble kritisert for å svartmale i mange år, de har undervurdert hvor dyp denne krisen er. Det er unikt i moderne historisk latinamerikansk sammenheng, sier førsteamanuensis Leiv Marsteintredet ved Universitetet i Oslo.

Protestene ble utløst da regjeringen ønsket at landets høyesterett, som er fylt med dommere lojale til regjeringen, skulle ta over makten fra nasjonalforsamlingen i slutten av mars. Vedtaket ble reversert, men siden har tusenvis demonstrert i gatene. 

Det er ikke de første protestene etter at Nicolás Maduro ble president. Landet har verdens største oljereserver, men har store mat- og medisinmangler og enorm inflasjon. Nå har også den politiske konflikten tilspisset seg, etter regjeringens siste forsøk på å skaffe mer makt.

– Konflikten er ganske ille nå. Noen grupperinger er mer radikale, og tar igjen mot politi og soldater som har tåregass. Det store antallet og radikaliseringen av protestene, gjør at konfliktnivået nok er på sitt høyeste i dag, sier Marsteintredet. 

Førsteamanuensis ved UiO Leiv Marsteintredet har aldri sett noe slikt som situasjonen i Venezuela. 
Førsteamanuensis ved UiO Leiv Marsteintredet har aldri sett noe slikt som situasjonen i Venezuela.  (Foto: UiO)

Trenger regjeringsskifte

Han er overbevist om at det må et regjeringsskifte til hvis landet skal komme seg på fote igjen. Siden 2015 har demokratiske rettigheter blitt innskrenket og Marsteintredet tror ikke staten vil endre den økonomiske politikken som har skapt krisen. Nylig kom Høyesteretts avgjørelse om at opposisjonsleder Henrique Capriles ikke får ha offentlige verv i de neste 15 årene, noe som også har skapt sterke reaksjoner. 

– Valg etter valg er blitt utsatt. Nå ser det ut til at de er villige til å organisere valg, men opposisjonen kan ikke stille i noen særlig grad. Det skal være presidentvalg i 2018, men da de ikke har gitt fra seg makten i det siste halvannet året, kan jeg ikke seg for meg at de vil gi fra seg makten da heller, sier Marsteintredet. 

Han tror ikke det er realistisk å oppnå regjeringsskifte i Venezuela gjennom demokratisk valg, men anser det som mer sannsynlig at protestene eller et militærkupp skaper endring. Imidlertid mener han at det blir vanskelig å opprettholde protestnivået som er nå. Mange i befolkningen må velge mellom protester eller å skaffe mat så de kan overleve.

Frykter mislighold

Uavhengig av politisk utvikling, kommer ikke de økonomiske problemene til å forsvinne med det første.

– Det vil bare bli verre med den nåværende økonomiske politikken. Regjeringen har kjørt landet så til de grader i grøften. Det er en økonomisk krise som minner om et land i krig, sier han.

I ytterste konsekvens kan Venezuela ende opp med å misligholde statsgjelden. Landet har store lån og lite penger å betale med. 

– Jeg tror det er såpass stor sannsynlighet for mislighold, at det er verdt å regne med, sier Ragnar Torvik, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi ved NTNU.

– De som har gitt lånene vil tape en del av pengene. Konsekvensen for landets økonomi kan bli dramatisk. Hvis det skjer, vil det gå sterkt utover befolkningen, som allerede har mangelfull tilgang til varer. I tillegg kan protestene mot Maduro eskalere, sier han.

Torvik peker på at det som i stor grad avgjør sannsynligheten for mislighold er oljeprisen. Om den stiger, vil Venezuela i større grad kunne betale sine lån, men om den forblir lav, står de overfor et alvorlig problem.

Professor Ragnar Torvik tror det kan hende at Venezuela misligholder statsgjelden. 
Professor Ragnar Torvik tror det kan hende at Venezuela misligholder statsgjelden.  (Foto: Øyvind Elvsborg)

Amerikanske penger?

Ifølge prognosene til Det internasjonale pengefondet (IMF) kan inflasjonen i Venezuela i år nå hele 1600 prosent. Torvik tror dette etter hvert kan føre til en drastisk løsning.

– Man har sett at i kriser hvor staten ikke får inntektene som den trenger, så kan den ty til pengetrykking. Da kan du få en økonomi hvor de innenlandske pengene er så lite verdt at den går over til å bruke amerikanske dollar som valuta. Det kan fort skje i Venezuela, sier han. 

Selv hvis det kommer et regjeringsskifte i Venezuela, vil det ta lang tid før landet igjen er på fote.

– På lengre sikt er den eneste løsningen å åpne for mer markedsøkonomi og demokrati. Det vil være en enorm oppgave, og et underliggende problem er at strukturen for å skape verdiskaping er ødelagt. Politiske endringer kan skje raskt, men økonomisk går det langsommere, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.