I et dekret som ble vedtatt fredag, gir forsamlingen seg selv makt til å innføre lover på en rekke områder, blant annet innen sikkerhets- og suverenitetsspørsmål.
Avgjørelsen kommer etter at ledelsen for nasjonalforsamlingen, som er dominert av opposisjonen, nektet å sverge troskap til den grunnlovsgivende forsamlingen.
Setter til side nasjonalforsamlingen
Valget til den omstridte forsamlingen ble holdt 30. juli i år. Den vil i praksis kunne sette til side nasjonalforsamlingen, som opposisjonen har kontrollert siden valget i 2015.
Regjeringen hevder opposisjonen gjennom månedslange protester jobber sammen med USA for å få avsatt president Nicolás Maduro. Men også en voksende liste med utenlandske regjeringer nekter å anerkjenne den nye grunnlovsgivende forsamlingen.
Opptøyer
Minst 125 personer har siden april mistet livet i opptøyer og sammenstøt i Venezuela. FN mener sikkerhetsstyrker og regjeringsvennlige grupper har ansvar for minst 73 av dødsfallene.
Oljerike Venezuela sliter med skyhøy inflasjon, økende kriminalitet og arbeidsledighet samt mangel på medisiner og andre basisvarer. Hittil i år har over 52.000 venezuelanere søkt asyl i utlandet, nesten dobbelt så mange som i hele fjor. Det antas at langt flere har forlatt landet, som har en befolkning på rundt 30 millioner.(Vilkår)