ICAN tildeles fredsprisen for arbeidet med å rette oppmerksomheten mot konsekvensene av enhver bruk av atomvåpen og for arbeidet med å få på plass et forbud mot kjernefysiske våpen. Offentliggjøringen foregikk på en pressekonferanse i Oslo fredag formiddag.

Organisasjonen er en global koalisjon av ikke-statlige organisasjoner fra om lag 100 land. Koalisjonen har vært en pådriver for å få verdens stater til å forplikte seg til å samarbeide med alle relevante interessenter for å stigmatisere, forby og eliminere verdens atomvåpen, sa Nobelkomiteens leder Berit Reiss-Andersen under pressekonferansen.

– Vi lever i en verden der faren for bruk av atomvåpen er større enn på lenge. Enkelte stater moderniserer sine atomvåpenarsenaler, og det er reell fare for at flere land vil prøve å skaffe seg atomvåpen, noe Nord-Korea er et eksempel på, sa komitelederen, som mente avgjørelsen har bra gjenklang i Alfred Nobel testamente.

Forsker: – Overraskende modig

NUPI-direktør Otto Sverdrup kalte avgjørelsen en «klassisk fredspristildeling» overfor NTB. Det var på forhånd spådd at fredsprisen kunne gå til en aktør med tilknytning til atomvåpen-bekjempelse. Blant forhåndsfavorittene var blant andre aktørene bak atomavtalen med Iran.

Kjølv Egeland er doktorstipendiat ved universitetet i Oxford, og skriver om multilateral kjernefysisk nedrustning fra 1968 til i dag. Han mener prisen er fortjent.

– Jeg synes det var overraskende modig av Nobelkomiteen å tørre å gi prisen til ICAN. Prisen sender et viktig signal mot noe som lenge er blitt ansett som et legitimt våpen, sier Egeland til DN.

I juli stemte 122 FN-land for en avtale om å forby bruken av atomvåpen. Alle atommaktene og NATO-landene stemte imot, noe som har fått mange til å spørre seg om ICANs arbeid er til liten nytte.

– FN-traktaten fra i sommer er omstridt blant mange stormakter, samt Norge. Avstemmingen i sommer kommer ikke til å ha en umiddelbar nedrustningseffekt, men har som mål å bygge opp en følelse av stigma blant atommaktene over tid. Nobelprisen gjør det ytterligere krevende for land med atomvåpen å late som traktaten ikke finnes, sier Egeland.

Det brøt ut jubel på ICAN-kontoret i Genève da prisen ble offentliggjort.
Det brøt ut jubel på ICAN-kontoret i Genève da prisen ble offentliggjort. (Foto: Denis Balibouse/Reuters/NTB Scanpix)

318 nominerte

I forkant av utdelingen sa leder Alfredo Zamudio ved Nobels Fredssenter at prisen er viktigere enn på lenge.

– I et år med stor usikkerhet, hvor atomspøkelset for alvor er kommet tilbake på den internasjonale agendaen og hvor verdensledere ikke tar ansvar for fred og sikkerhet, er Nobels fredspris viktig, sa Zamudio tidligere i uken, ifølge NTB.

318 personer og organisasjoner var foreslått som vinnere av årets pris, som alltid deles ut på datoen for Alfred Nobels død, nemlig 10. desember. Prispengene er på ni millioner svenske kroner – en økning på én million fra i fjor. Da fikk Colombias president Juan Manuel Santos prisen for arbeidet med fredsavtalen i landet.

130 mottagere har tidligere fått prisen siden første utdeling i 1901. Malala Yousafzai er den yngste mottageren med sine 17 år.(Vilkår)


Her lærer kronprins Haakon prinsesse Ingrid Alexandra og prins Sverre Magnus å surfe
Kronprinsfamilien på bølgejakt i surfeparadiset Hoddevik
01:58 Min
Publisert: