Nord-Korea detonerte søndag en svært kraftig kjernefysisk sprengladning, angivelig en hydrogenbombe, og høster fordømmelse verden over. FNs sikkerhetsråd vil mandag diskutere et svar på Nord-Koreas handlinger.
Den amerikanske forsvarsministeren Jim Mattis truer med en «massiv militær respons» hvis Nord-Korea truer USA eller landets allierte. USA har mulighet til å utslette Nord-Korea fullstendig, advarer Mattis.
Tross den voldsomme retorikken ser det fortsatt ut til at USA satser på økonomiske sanksjoner for å presse Nord-Korea. Etter prøvesprengningen kom et nytt forslag fra president Donald Trump:
– USA vurderer, sammen med andre muligheter, å stanse all handel med land som handler med Nord-Korea, skrev Trump på Twitter.
Også hans finansminister Steven Mnuchin omtalte denne strategien.
FN-sanksjoner
Hvor aktuelt det er å gjøre alvor av trusselen om handelsstans, er uklart. Nord-Koreas desidert viktigste handelspartner er Kina. Og handelen mellom Kina og USA hadde i fjor en verdi tilsvarende over 5.000 milliarder kroner.
Kina har allerede innført flere handelsrestriksjoner overfor Nord-Korea. I februar varslet kineserne at de ville stanse importen av nordkoreansk kull. Fra 5. september blir all import av sjømat og jern fra Nord-Korea forbudt i tråd med FNs sanksjoner.
Men selv om kinesiske myndigheter er villig til å legge press på Nord-Korea, ønsker kineserne ikke å forårsake at regimet kollapser. De frykter ustabilitet og en ukontrollerbar flyktningstrøm.
Tomme trusler?
Trump har gjentatte ganger kommet med trusler mot Nord-Korea, og da han søndag ble spurt om han planlegger et angrep, svarte han bare:
– Vi får se.
Tidligere på dagen skrev den amerikanske presidenten at forsoning ikke fungerer, og la til:
– De forstår bare én ting.
Men forsker Stein Tønnesson mener Nord-Korea med den siste, svært kraftige prøvesprengningen har avslørt USAs avmakt.
– USA har erklært at de ikke under noen omstendighet kan akseptere at Nord-Korea har atomvåpen som kan nå amerikansk jord, men har ikke noen midler for å hindre at det skjer, sier Tønnesson.
I tillegg har USAs allierte Sør-Korea gjort det klart at de ikke ønsker krig med nabolandet i nord.
Spår langvarig krise
Tross den spente situasjonen mener ikke Tønnesson det er stor grunn til frykte atomkrig mellom USA og Nord-Korea. Han anslår at det mest sannsynlige scenarioet framover er en langvarig krise, hvor Nord-Korea tester atombomber og raketter, og omverdenen svarer med sanksjoner.
Tønnesson mener også at Kina har mindre innflytelse i Pyongyang enn tidligere, mens Russlands innflytelse kan være økende.
At prøvesprengningen ble utført like før Kina åpnet et toppmøte med Russland, India, Sør-Afrika og Brasil, tolkes som et forsøk på å sette Kina i forlegenhet. Utenriksdepartementet i Beijing fordømmer sprengningen.
Internasjonale fordømmelser
Russland fordømmer også Nord-Korea, men oppfordrer til dialog og forhandlinger. Også Frankrike og Storbritannia fordømmer prøvesprengningen, så vel som NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.
– Jeg ber Nord-Korea om å respektere sine internasjonale forpliktelser, og til å slutte med alle trusler og handlinger som bidrar til spenning og usikkerhet, sier han.
Statsminister Erna Solberg frykter ikke atomkrig, men sier spenningen i Asia er høy.
Flere forskere og analytikere stiller spørsmål ved om Nord-Korea faktisk har lyktes med å utvikle en hydrogenbombe, noe som vil være et stort teknologisk framskritt for regimet. Det er et enda større spørsmål om bomben er liten nok til å kunne fraktes i en rakett, noe som vil være avgjørende for å bruke bomben som et effektivt våpen.(Vilkår)