Torsdag 29. mars er det ett år til britene skal ta et endelig farvel med EU.
Storbritannias statsminister Theresa May har varslet at britene går ut av Den europeiske union på denne dagen neste år klokken 23.00.
Det eneste som kan rokke ved det, er om EU og britene skulle bli enige om en utsettelse.
– Theresa May sliter ikke bare med forhandlingene med EU, men også internt i eget parti. Det gjenstår svært mange detaljer i avtalen, og som kjent ligger djevelen i detaljene, sier Sophie Whiting, forsker og ekspert på britisk politikk ved University of Bath til DN.
Den endelige avtalen mellom britene og EU trår etter planen i kraft fra 1. januar 2021, men det blir altså en overgangsperiode mellom 29. mars 2019 og frem til den nye avtalen er virksom.
Kaotisk
Det er snart to år siden 51,9 prosent av britene stemte for å melde Storbritannia ut av EU.
Siden da har det vært en kaotisk situasjon for britene, men også EU og andre naboland frykter for hva som skjer den dagen Storbritannia trekker seg ut av samarbeidet.
– Hva som skjer med grensen til Irland er bare en av flere detaljer som må på plass. Jeg tror det blir mer bråk hos De konservative, som ikke har flertall og er avhengig av det nordirske partiet Democratic Unionist Party, sier Whiting.
Arbeidet har gått tregt siden folkeavstemningen, men de siste møtene mellom EU og Storbritannia viser nå en tydelig fremgang. Forrige uke ble de to partene enige om hvilke regler som skal gjelde i overgangsperioden etter at de to har skilt lag.
EUs sjefforhandler Michel Barnier sa at avtalen han gjorde med Storbritannias brexitminister David Davis var et «avgjørende skritt», men mye gjenstår.
Mener britene misforstår begrepet «forhandlinger»
– Det har tatt britene lang tid å forstå at avgjørelsene tas i Brussel, ikke London, sier seniorforsker Josef Janning i tenketanken European Council on Foreign Relations i Berlin.
Janning mener den britiske regjeringen det første året etter folkeavstemningen hadde mer enn nok med å ta innover seg hva et flertall stemte for.
Snart to år senere, tror Janning at det fortsatt hersker en misforståelse hos britene i hva brexit betyr.
– Brexit ses på som en forhandling fra britenes ståsted der en må gi og ta. Men for EU dreier ikke brexit seg om forhandlinger. Britene har bestemt seg for å melde seg ut. Det er EU som definerer reglene og avgjør premissene for hvordan dette skal skje. Det handler ikke om å gi og ta, sier Janning.
I løpet av høsten kan rammeverket for en avtale mellom EU og Storbritannia være på plass, ifølge Janning.
– Her kan vi vente oss en avklaring på hvorvidt Storbritannia vil være en del av EUs indre marked, slik Norge er. Mens Norge aksepterer visse restriksjoner ved å være utenfor EU, men en del av EUs indre marked, ønsker britene seg en spesialavtale der de ikke trenger å tillate fri flyt av personer, sier Janning.
Han får støtte fra kollega Whiting i England.
– Mer krevende
En av de største stridene står ved om britene kan få fritak fra de såkalte «fire friheter»: fri bevegelse av personer, varer, tjenester og kapital.
– EU vil beskytte sine egne interesser og forsvare de fire friheter, særlig fri bevegelse av mennesker. Det er helt vitalt for EU. Britene forsøker å få til en spesialavtale. Det neste året kommer definitivt til å bli mer krevende, sier Whiting.
Hvorvidt britene får en «hard» eller «myk» brexit, er et av de store usikkerhetsmomentene.
«Hard» brexit betyr et fullstendig brudd med EU. Det vil blant annet si et brudd med EUs indre marked og ingen avtale om «de fire friheter» – fri bevegelse av personer, varer, tjenester og kapital.
«Myk» brexit viser til en avtale som sikrer tilgang på det indre markedet, samt separate ordninger for hvordan landet skal forholde seg til EUs skattesystem og tollunion. Her har blant andre Norge, Canada, Tyrkia og Sveits ulike løsninger.
– Britene må forstå at de ikke kan få i pose og sekk, sier Janning. (Vilkår)
