Det er full krangel om hvem som står bak angrepene i Saudi-Arabia natt til lørdag. USA skylder på Iran, som nekter for å ha hatt noe med det å gjøre.
– Det er en klar beskjed til Saudi-Arabia om at selv ikke oljen er trygg.
Det sier Richard Mallinson, som er ekspert på olje og Midtøsten, og en av to grunnleggere av analyseselskapet Energy Aspects.
Han sier helgens droneangrep er uten historisk sidestykke, og at det må ses i sammenheng med utviklingen i området de siste årene.
– Dette var ikke en isolert hendelse, men noe som bygger på ustabiliteten i regionen, sier han.
Det er anslått at fem prosent av verdens oljeforsyning ble rammet som følge av nedetiden, og fra fredag forrige uke til mandag denne uken steg spottprisen for råolje nesten 12 dollar.
Iran og Saudi-Arabia har lenge vært bitre fiender og representerer hver sin gren innenfor islam, henholdsvis sjiaer og sunnier. Krigen i Jemen er på mange måter en proxy-krig mellom de to landene: Den regionale koalisjonen ledet av Saudi-Arabia mot den Iran-støttede houthi-militsen.
«En krigshandling»
– Dette er en offensiv handling, på grensen til en krigshandling. Den vil bli gjengjeldt, sier Sverre Lodgaard, seniorforsker ved Nupi.
Han har Midtøsten og Iransk utenrikspolitikk som to av sine spesialfelt.
At Iran skal stå bak angrepet, slik USAs president Donald Trump og utenriksminister Mike Pompeo har hevdet, stiller Lodgaard spørsmålstegn ved.
– Helgens hendelser må ses i sammenheng med konflikten mellom USA og Iran. Men det er vanskelig å forestille seg at angrepet kom fra iransk territorium. En slik offensiv handling, som droneangrepet var, stemmer dårlig overens med iransk reaksjonsmønster og iranske interesser, sier han.
Mallinson mener både amerikansk og iransk side har flere grunner til å ønske en eskalering av konflikten.
Forholdet mellom de to landene har vært svært spent etter at USA i fjor trakk seg fra den historiske atomavtalen med Iran.
– I Trumps administrasjon finnes det en rekke såkalte Iran-hauker, som er tilhengere av en hard linje mot Iran. I deres øyne er dette droneangrepet et bevis på at Iran er farlige, og kan fungere som et påskudd for å gjøre noe konkret.
I mai kom USA med nye, knallharde sanksjoner mot Iran, deriblant en full embargo av iransk olje. Siden har det skjedd en rekke sabotasjeangrep mot tankskip i Persiabukten, deriblant et norskeid.
– Samtidig finnes det grupper i Iran, særlig blant den Iranske revolusjonsgarden (IRGC), som vil være glad for å se forstyrrelser hos en regional rival. Innad i IRGC er det helt klart mennesker som foretrekker en hard linje mot USA og Saudi-Arabia, sier Mallinson.
Bra for Norge
En konflikt i Midtøsten kan også få konsekvenser for Norge. Om det skulle ta lang tid før anleggene i Saudi-Arabia er oppe for fullt igjen, kan det bety høyere pris på norsk råolje, også kjent som brent spot.
– For oss er økt oljepris bra. Det betyr mer penger i statskassen, og på sikt, økt aktivitet i Nordsjøen, sier sjeføkonom Øystein Dørum i Næringslivets Handelsorganisasjon (NHO).
Men sjeføkonomen understreker at de økte inntektene kommer med en tydelig bismak.
– Høyere oljepris svekker den økonomiske aktiviteten, og dermed også verdien av Oljefondet. Dessuten vil en mulig eskalering av konflikten kunne ramme vår lille, åpne økonomi, og spesielt dersom den skulle bre seg til handelspolitikken.
Arresterte skip
Mandag ettermiddag kom det også meldinger om at Iran har beslaglagt et skip med De forente arabiske emiraters flagg, mistenkt for å smugle diesel.
Ifølge nettstedet BNO.com var skipet på vei til De forente arabiske emirater da det ble stoppet i nærheten av en øy ved den iranske kysten.
Nyhetsbyrået Reuters viser til det iranske nyhetsbyrået Isna som melder at skipet frakter 250.000 liter dieselolje.
The Sun og flere andre medier viser til nyhetsbyrået Fars, som skriver at skipet ble beslaglagt i Hormuzstredet. Et mannskap på 11 skal være tatt i arrest.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.