De fleste har opplevd at hjernen går nesten «helt i stå» når vi forsøker å tenke oss frem til løsningen på et vanskelig problem.

Nå viser ny forskning at tankevirksomheten trolig ikke bør overlates til hjernen alene.

Hvis kroppen får konkrete verktøy å arbeide med i tillegg går det mye bedre, skriver Videnskap.dk.

Ifølge en ny studie ved Syddansk Universitet i Danmark (SU) og Kingston University i London trenger nemlig hjernen kroppen og dens erfaringer med omgivelsene.

Forskerne gjennomførte et klassisk problemløsningsforsøk – men med en vri. 50 universitetsstudenter fikk i oppgave å løse følgende problem: Plassér 17 dyr i fire innhegninger slik at antall dyr i hver innhegning er et oddetall. Oddetall er et heltall som ikke kan deles med 2. Eksempler på oddetall er 1, 3, 5, 7 og 9. 

Studentene ble delt i to grupper der den ene gruppen fikk utdelt plastsebraer og piperensere, mens den andre gruppen måtte nøye seg med penn og papir. Alle studentene ble i forkant testet for IQ, kreativitet, «matematikk-angst» med videre for å undersøke om det var noen forskjell mellom de to gruppene.

Og resultatet av forsøket var slående. Ikke en eneste av testpersonene som brukte penn og papir klarte å løse oppgaven, mens 26 prosent av dem som kunne bygge innhegninger med piperensere og så fordele plastsebraene klarte å løse oppgaven, ifølge en pressemelding fra SU.

– Vi ser ikke bare en stol eller kopp

En av forskerne bak studien, Sune Vork Steffensen, sier deres casestudier veldig klart viser at løsningen på problemet ikke oppsto som en tanke i hjernen, men var langt mer tilfeldig.

– For eksempel oppdaget en testperson – som egentlig var gått helt i stå – løsningen på problemet mens hun rettet på piperenserne sine så det så penere ut. Tilfeldigvis gled piperenserne over i hverandre og skapte den overlappingen mellom innhegningene som var nødvendig for å løse oppgaven. Det var altså samspillet mellom hendene og piperenserne som hjalp til å løse problemet, uttaler Steffensen i pressemeldingen.

Steffensen sier hendene og hjernen er en viktig del av vår kognitive prosess, da det ikke er i hjernen men i koblingen mellom hjerne, kropp og omgivelser det for alvor skjer noe kognitivt. Dette fordi mennesker ikke ser ting, men handlingsmuligheter i omgivelsene.

– Vi ser ikke bare en stol eller en kopp, men et behagelig sted å sitte eller noe å drikke kaffe av. På grunn av dette økes folks muligheter for å løse problemer hvis de kan samhandle med konkrete ting, forklarer Sune Vork Steffensen.

De nye forskningsresultatene er publisert i to internasjonale psykologi-tidsskrifter; Acta Psychologica og Journal of Cognitive Psychology.

 (Vilkår)

Hjernestyrt robotprotese
Demonstrasjon av osseointegrert armprotese som styres av pasientens hjerne.
04:36
Publisert: