Forrige uke ble det kjent at aktivister og overlevende etter Grenfell-brannen hadde sendt et brev til Oljefondssjef Nicolai Tangen. Bakgrunnen for brevet er Oljefondets aksjeposter i selskaper knyttet til boligutbygging i Storbritannia.

Flere av boligprosjektene selskapene har vært involvert i, skal senere ha blitt stemplet som brannfeller. Deriblant boligblokken Grenfell Tower, som i 2017 sto i full brann. Tragedien kostet 72 liv, og ifølge brevet skal tre millioner briter fortsatt bo i brannfarlige bygg.

Søndag skrev The Times at Oljefondet skal ha aksjeposter i selskaper knyttet til utbyggingen av det som blir pekt på som brannfarlige bygg, til en verdi på totalt 68,2 milliarder kroner. I brevet fra aktivistene ble derfor Tangen og Oljefondet oppfordret til utnytte sin posisjon som storaksjonær, eller selge aksjene.

Grenfell Tower i London sto i full brann i 2017. Tragedien kostet 72 liv.
Grenfell Tower i London sto i full brann i 2017. Tragedien kostet 72 liv. (Foto: Hannah Mckay/Reuters/NTB)

Nå har Oljefondet svart aktivistene, og bekrefter at de er i dialog med flere av selskapene.

– Vi kan bekrefte at vi har reist spørsmål angående produktsikkerhet med flere av selskapene nevnt i deres brev. Dette er noe vi vil fortsette og overvåke, og vi setter pris på informasjonen dere har delt med oss, heter det i brevet fra Norges Bank Investment Management (Nbim), som forvalter Oljefondet.

Brevet er signert Nbims direktør for eierskap og etterlevelse Carine Smith Ihenacho og nestleder Wilhelm Mohn.

Brannfarlig kledning

Da Grenfell Tower brant i 2017, spredte brannen seg uhyre raskt. Ifølge Financial Times skal dette skyldes at den 24 etasjers høye boligblokken var dekket i en brannfarlig kledning. Selskapene Kingspan, Arconic og Saint-Gobain, som var involvert i produksjonen av kledningen på Grenfell Tower, har derfor vært under søkelyset.

Ifølge Financial Times er Nbim en betydelig aksjonær i de tre selskapene, med eierandeler i selskapene til en verdi på omkring 1,5 milliarder pund, eller 18 milliarder kroner, til sammen. Dette tilsvarer eierandeler på mellom to og 4,5 prosent av de aktuelle selskapene.

I svaret fra Nbim pekes det på at selskaper kan settes under observasjon, og videre bli ekskludert dersom det anses at selskapet har en uakseptabel høy risiko for å bidra til brudd på menneskerettighetene.

– Det uavhengige rådet for etikk er ansvarlig for å vurdere om våre investeringer er i tråd med fondets etiske retningslinjer. I henhold til våre fremgangsmåter, har vi derfor informert rådet for etikk om informasjonen dere har delt med oss, heter det i svaret fra Carine Smith Ihenacho og Wilhelm Mohn.

Oljefondets investeringer i flere eiendomsutviklingsselskaper som angivelig også skal ha bidratt til det som omtales som en bygningskrise, blir også kritisert i brevet til aktivistene. Ifølge Financial Times har Oljefondet investeringer i følgende britiske eiendomsutviklingsselskaper: Barratt Developments, Bellway, Berkeley, Crest Nicholson, Persimmon, Taylor Wimpey og Vistry, samt den australske utvikleren LendLease, som har en rekke store britiske prosjekter.

Totalt ble Oljefondet bedt om å legge press på 11 selskaper det har investeringer i.

Til syvende og sist kom aktivistene med et ultimatum: Enten må Oljefondet presse selskapene til å få orden på brannsikkerhetsdefektene i bygningene og kompensere ofrene for Grenfell-tragedien. Klarer de ikke det, bes Oljefondet om å avhende sine eierandeler i disse selskapene.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.