Oljekartellet Opec+ er enige om et produksjonskutt på to millioner fat per dag fra november, bekreftet oljekartellet onsdag ettermiddag.
Kuttet er det største siden 2020.
I forrige uke begynte det å lekke fra forberedelsene til Opec-møtet etter at oljeprisen nærmet seg 80 dollar fatet. Dette var over 40 dollar under hva prisen lå på så sent som i juni. Den nådde en topp på 130 dollar like etter at Russland invaderte Ukraina i vinter.
Kuttet kommer etter stødig fall i oljeprisen som strekker seg tilbake til mars, med en svakere verdensøkonomi som bakteppe. Forslaget har imidlertid en mer begrenset påvirkning på tilbudet enn det kuttet på to millioner skulle tilsi.
Dette er fordi flere av landene produserer mindre enn sine kvoter, noe som betyr at allerede de er i samsvar med de nye grensene, ifølge Bloomberg.
Fiendtlig handling
Den australske finansinstitusjonen ANZ konkluderte med en «betydelig sannsynlighet» for at Opec+ vil kutte dagsproduksjonen med én million fat, i forkant av beslutningen.
Det ble antydet et kutt på det dobbelte – to millioner fat. For første gang siden pandemien er delegatene fysisk til stede ved hovedkontoret i Wien.
– Det er vanskelig å overvurdere hvor engstelig Biden-administrasjonen er for en potensiell oppgang i oljeprisen. Et stort produksjonskutt fra Opec+ vil skape kraftige reaksjoner fra Det hvite hus, selv om de vil vente for å se hva som skjer med prisene før de trekker på avtrekkeren og utløser politiske reaksjoner, sier grunnlegger Bob McNally hos konsulentselskapet Rapidan Energy til Bloomberg.
Det har vært hektisk aktivitet i Det hvite hus forkant av Opec-møtet. Det har vært direkte kontakt mellom den amerikanske regjeringen og delegater fra de store oljeproduserende landene i Midtøsten, ifølge CNN. Finansminister Janet Yellen har også tatt kontakt.
Budskapet har ikke vært til å misforstå. Opec-representanter er blitt advart om at et kutt i oljeproduksjonen, som sannsynligvis vil føre til høyere priser, vil bli oppfattet av USA som en «fiendtlig handling».
– Det er viktig at alle skjønner hva som står på spill, sier en kilde til nyhetskanalen.
Leker med ilden
Demokratene frykter at drivstoffprisene vil ha en direkte innvirkning på resultatet av mellomvalget i november. President Joe Biden har ved gjentatte anledninger i sommer og høst fortalt velgerne at drivstoffprisene falt i 99 dager – takket være hans politikk.
Nå har dette snudd. Bensinprisen har steget med inntil 60 cent for en gallon den siste uken i enkelte delstater – tilsvarende en økning i literprisen på rundt 1,6 kroner.
– De 99 dagene er over, men det er fortsatt en måned igjen til valget. I og med at denne presidenten har tatt en uvanlig aktiv rolle med å fortelle amerikanske bilister at hans administrasjon vil forsøke å holde prisene lave, utgjør det en politisk risiko at prisene stiger, sier direktør Kevin Book hos analyseselskapet Clearview Energy Partners til Washington Post.
Det mangler ikke på advarsler fra fagmiljøer. Det pekes på at det ikke bare er amerikansk innenrikspolitikk som står på spill, men også andre regioner.
– Hvis Opec kjører opp prisene mens Europa allerede sliter med høye energipriser og Kina håndterer koronapandemien, leker de med ilden, sier direktør David Goldwyn hos konsulentselskapet Goldwyn Gloval Strategies til Bloomberg.
– Dette er bedrageri
Politikere fra Det demokratiske partiet, som forsøker å beholde kontrollen over Senatet og Representantenes hus, mener oljeselskapene må ta sin del av skylden og at de ikke gjør nok for på stabilisere drivstoffprisene.
– Dette er bedrageri fra oljeselskapene. Deres fortjeneste skjer på din bekostning ved bensinpumpene, sa California-guvernør Gavin Newsom i en videotale til velgerne i begynnelsen av oktober.
Oljeselskapet ExxonMobil avviste i et brev nylig et forslag om å øke lagrene i USA fremfor å øke eksporten. Toppsjefen sa det ikke vil løse problemene i på det amerikanske markedet.
– Et åpent marked er den beste måten å løse problemene på, skrev konsernsjef Darren Woods i brevet til Biden-administrasjonen.
Det har fått reaksjoner fra USAs energiminister.
– Brevet fra et selskap som tjente nesten 200 millioner dollar hver eneste dag i forrige kvartal viser de ikke er i stand til å forstå tiden vi lever i. Fakta er følgende: Energiselskaper tjener rekordbeløp. Raffinerier og forhandlere har driftsmarginer som er betydelig over gjennomsnittet, sa Jennifer Granholm.
Exxonmobiles aksjekurs har steget med 50 prosent i år.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.