Pedro Sánchez og Giuseppe Conte, det er like godt å lære seg navnene med en gang for alle som følger internasjonal politikk.
Sosialdemokraten Sánchez tar over som statsminister i Spania, mens teknokraten Conte skal lede den nye sentrumhøyreregjeringen i Italia utgått av to populistpartier.
Frykt for eurokrise
Rentene på spansk og særlig italiensk statsgjeld har skutt i været den siste uken på grunn av den politiske usikkerheten.
Det betyr ikke bare at det er blitt dyrere både for staten og næringslivet i de to landene å låne penger. Frykten for en ny eurokrise er gjenopplivet, et tema økonomene har latt ligge siden situasjonen i Hellas stabiliserte seg for et par år siden.
Euroen har da også svekket seg markant de siste ukene på grunn av det Spania-ekspert Marcus Buck ved Universitetet i Tromsø i DN fredag beskriver som «middelhavssyken», den kronisk lavere tilliten i markedene til euroøkonomiene i sør.
De politiske avklaringene i eurosonens tredje og fjerde største økonomier er ventet å roe de verste nervene i markedet, noe vi så alt torsdag kveld da det gikk mot en løsning i Italia.
«Ny italiensk regjering roet markedene», skriver Kyrre Aamdal i DNB Markets i sin morgenanalyse fredag.
Børsene i Milano og Madrid reagerte da også med en blanding av glede og lettelse utover fredagen, og steg kraftig.
For Brussel og euroen er særlig løsningen i Italia viktig, på grunn av de sterke antieuropeiske holdningene hos flere av partiene. I Spania er det generell konsensus om EU- og euromedlemskapet, selv om partiene sloss i andre saker.
Faren langt fra over
Men om markedene nå får et lite pusterom er faren langt fra over. De politiske regjeringsprosjektene både i Italia og Spania er helt nye prosjekter, og det skal lite til for at det går galt.
Nyvalg, særlig i Italia, kan øke oppslutningen til populistiske og euroskeptiske partier, og ramme euroen igjen med fornyet styrke.
I Italia skal altså teknokraten og jusprofessoren Conte lede en regjering utgått av populistene i det nye partiet Femstjernersbevegelsen, som hadde sverget å aldri samarbeide formelt med noen andre, og høyrepopulistene i Ligaen, som er mest kjent for sin motstand mot immigrasjon.
For en knapp uke nektet presidenten å godkjenne en slik koalisjon fordi han mente deres kandidat til finansminister var for rabiat i sin euromotstand. Deres nye kandidat til finansminister Giovanni Tria, en professor i politisk økonomi, regnes både som moderat og eurotilhenger.
I Spania er det nå slutt for konservative Mariano Rajoy etter over seks år som statsminister, de to siste som leder av en mindretallsregjering. Det måtte en over ti år gammel korrupsjonssak til for at opposjosjonen klarte å samle seg, men fredag formiddag var det slutt.
– Det har vært en ære. Lykke til videre, sa Rajoy fra talerstolen i parlamentet i Madrid, før han raskt trykket hånden til Sánchez og gratulerte.
Rajoy fortsetter foreløpig som leder for det konservative Folkepartiet PP.
Sánchez skal nå lede en regjering med støtte fra populister, radikale og nasjonalister av ulik kulør. Til og med hans egne støttespillere er påholdne. Aitor Esteban i Det baskiske nasjonalistpartiet PNV, som etter lange forhandlinger gikk med på å kaste Rajoy, beskriver Sánchez' regjeringsprosjekt som «komplisert, svakt og vanskelig», ifølge Financial Times.
Etter valgnederlaget for to år siden hang Sánchez stilling som sosialdemokratenes leder i en tynn tråd. At han nå kommer tilbake som statsminister er derfor en seier, både personlig og for partiet PSOE. Men regjeringsprosjektet henger alt før det begynner i en meget tynn tråd, og med PSOEs svake oppslutning på meningsmålingene kan et nyvalg bety den endelige spikeren i kisten for Sánchez' politiske karriere.(Vilkår)
