Nestlederen i Labour, Tom Watson, sa i et radiointervju med BBC tirsdag at en ny folkeavstemning kan bli nødvendig dersom den britiske regjeringen ikke klarer å snekre sammen en avtale.

– Er kaoset i regjeringen godt for noen? Det hjelper nok partiet mitt frem mot valget, men vi ønsker å sikre en god avtale fordi folket krever at parlamentet stemmer for en, sa Watson ifølge den britiske avisen The Times.

Han mener det er viktig å holde mulighetene åpne, og at det foreløpig ikke finnes en eneste «brexit»-avtale som kan få støtte i parlamentet.

– Det er veldig, veldig, veldig, usannsynlig at vi vil støtte en folkeavstemning, men vi har ikke utelukket det fordi det skjer en sjelden gang at parlamentet ikke kan ta en avgjørelse. Da må du ha mulighetene åpne, sa Watson.

Det er et økende press på lederskapet i Labour på å støtte en ny folkeavstemning, skriver den britiske avisen Independent. Mange parti- og parlamentsmedlemmer har ifølge avisen startet egne kampanjer for at folket skal få det siste ordet.

Vil stemme for å bli

– Jeg har ingen tro på at den britiske regjeringen klarer å bli enige om en brexit-plan, som tilfredsstiller EUs krav. Det mest rasjonelle er at de avholder en ny folkeavstemning, sier Erik Oddvar Eriksen.

Han er professor i politisk teori ved Universitetet i Oslo (UiO) og leder for Senter for europaforskning. Ifølge Eriksen vil den nye folkeavstemningen ende med at britene blir i EU.

– Ved den forrige folkeavstemningen var det ikke klart hva brexit skulle bety, og britene var usikre på hva de faktisk stemte over. I tillegg serverte «leave»-kampanjen en rekke usannheter, også om hvor mye Storbritannia ville tjent på å forlate EU, som nå viser seg å være feil. En brexit koster britene mye mer enn å bli, og det innser britene nå, sier han.

Ingen til å stå i fronten

Eriksen forklarer at det hovedsakelig var to grupper, med forskjellige mål, som ledet «leave»-kampanjen under folkeavstemningen i 2016.

Den ene gruppen ønsket løsrivelse på grunn av frihandel. De ønsket minst mulig reguleringer fra EU, ville selv diktere hvem Storbritannia kunne handle med, og hvilke regler som skulle gjelde.

Den andre grupperingen ønsket å reetablere den nasjonale suvereniteten samt stenge grensene.

– Sammen klarte de å mobilisere nok til å forlate unionen, selv om ingen av grupperingene hadde flertall alene i hverken befolkningen eller parlamentet. Som vi ser i dag kan ikke disse gruppene samarbeide i parlamentet. De vil ikke få flertall i folket, sier Eriksen.

Han mener en ny folkeavstemning burde komme i høst.

– Mange ledende personer i begge fløyer i politikken jobber for å få det til, så det blir en spennende høst, sier Eriksen.

Gradvis aksept for ny avstemming

Førstelektor ved Institutt for statsvitenskap ved UiO, Øivind Bratberg, anser det som usannsynlig at den britiske regjeringen lander en avtale før jul.

– Hva som skjer da, er helt i det blå, men et av alternativene er en ny folkeavstemning, sier han.

Ifølge Bratberg har britiske politikere ansett resultatet fra den forrige folkeavstemningen som hellig og uforanderlig.

– De som har ytret tanken om at brexit kan reverseres, er blitt stemplet som folkefiender. Få har vært villige til å si det høyt, til tross for at et flertall av parlamentet er tilhengere av EU-medlemskap. Nå begynner det gradvis å bli en aksept for at dette er en mulighet, sier han.

Bratberg mener det er flere scenarioer som kan lede til en folkeavstemning.

– For eksempel kan den britiske regjeringen erklære at forhandlingene har kjørt seg fast, og at de trenger en avklaring fra folket på veien videre. Det kan også være at avtalen regjeringen lager ikke blir godkjent i Underhuset.

Labour holder døren åpen

I motsetning til Eriksen, mener Bratberg det politiske landskapet er tilsvarende likt slik det var sommeren 2016. Han tror det er partiet Labour, Storbritannias nest største parti, som vil bestemme utfallet.

– Partilederen Jeremy Corbyn har vært vag rundt brexit-spørsmålet. Dersom det blir en folkeavstemning, vil holdningen til Labour ha stor betydning for hvilken retning valgkampen tar, og utfallet.

Britene skal være ute av EU mars 2019, med mindre begge parter blir enige om å forlenge fristen.

– Tid er det største problemet for brexit-forhandlingene. Det er vanskelig å føre en rasjonell forhandling med EU på grunn av de store politiske forskjellene i London. Så selv etter man eventuelt blir enige i London, blir det en kamp mot klokken for å få EU med på avtalen, sier han.(Vilkår)

USAs president kritiserer Nato-landene for handel med Russland
Donald Trump møtte Nato-sjef Jens Stoltenberg til frokostmøte før Nato-toppmøtet.
03:22 Min
Publisert: