– Vi befinner oss nå i limbo uten å vite hva som skjer, sier Carlo Giorgetti (56) fra Milano.
Han står utenfor Duomo di Milano. Dagen etter den italienske folkeavstemningen ligger den vakre katedralen i Milano innhyllet i tåke – et passende stemningsbilde på den nåværende politiske situasjonen i Italia.
Statsminister Matteo Renzi gikk av natt til mandag etter nederlaget der et flertall stemte mot hans forslag til å endre grunnloven.
– Jeg stemte nei på grunn av Renzi. Han sier mye, men får ingenting gjort, sier Giorgetti, som jobber i et forsikringsselskap.
Frykter måneder med uro
Økonomer har i lengre tid fryktet at italienske bankproblemer skal føre til den neste store økonomiske krisen i EU.
Jo lengre tid Italias president Sergio Mattarella bruker på å finne en ny statsminister, desto verre blir bankkrisen, advarer JP Morgan.
– Faren er at den politiske uroen fortsetter i månedsvis. Det vil forverre bankkrisen, fordi flere banker trenger rekapitalisering innen kort tid. Det pågår en redningsprosess for flere italienske banker, men jeg kan ikke fortelle deg hvilke banker det dreier seg om, sier Maria Paola Toschi, ekspert på globale markeder hos den amerikanske storbanken JP Morgan i Milano til DN.
«Situasjonen er alvorlig»
Litt etter klokken 14 mandag ettermiddag var den italienske aksjeindeksen FTSE MIB ned 1,3 prosent. De fire største taperne var bankene Banca Pop Milano, Banco Popolare, Unicredit og Banca Monte dei Paschi di Siena, som alle var ned mellom 7,4 og 4,1 prosent.
Verdens eldste bank, Banca Monte dei Paschi di Siena, står i fare for å måtte bli reddet av staten. Så langt i år er aksjekursen blitt barbert med 85 prosent. Flere av de andre storbankene har også falt kraftig gjennom året.
– Det er ikke en høy systemrisiko i det italienske bankvesenet. Å si at gjelden til italienske banker overgår verdien av eiendelene, blir for enkelt. Hver enkelt situasjon er ulik, noe vi også vet ut fra hva vi har sett i stresstestene fra Den europeiske sentralbanken, sier Toschi.
Toschi er spesielt bekymret for bankene fordi de er hovedkilden til kapital for bedriftene.
– Italia består av små- og mellomstore bedrifter. De er alle avhengig av kapital fra bankene. Bankene er selve hjertet i økonomien. Hvis bankene sliter, betyr det at vi kan se en nedgang i den økonomiske veksten i tiden fremover, sier Toschi.
– Frykter du at enkelte banker kan gå over ende?
– Nei, det tror jeg ikke, men situasjonen er alvorlig. Dette er negativt for landet og økonomien.
Høy valgoppslutning
Den siste opptellingen etter folkeavstemningen viser at 59 prosent stemte nei og 41 prosent ja til grunnlovsreformene, ifølge det italienske innenriksdepartementet.
Valgoppslutningen var på over 65 prosent, som er unormalt høyt i Italia.
– Det var ikke overraskende at majoriteten stemte nei, men vi hadde ikke ventet at det skulle være et så stort gap mellom ja- og nei-siden. Det viser at italienere er splittet mellom anti-reformister og folk som ønsker endring, sier Toschi.
Grunnlovsreformene gikk blant annet ut på å gjøre regjeringen og underhuset mektigere, på bekostning av senatet. I dag har senatet og underhuset like mye makt.
– Vi greide ikke å overbevise majoriteten. Jeg påtar meg det fulle og hele ansvaret for valgnederlaget. Jeg tapte, og jeg sier det høyt med en klump i halsen. Jeg klarte ikke å gi dere seier selv om jeg gjorde alt jeg kunne, sa en følelsesladet Renzi i en tv-sendt tale natt til mandat.
Renzi uttalte tidlig i kampanjen at han ville gå av som statsminister dersom et flertall stemte mot grunnlovsreformer. Den avgåtte statsministeren skulle mandag først samle ministerne før han om ettermiddagen etter planen skulle møte president Sergio Mattarella.
Italienerne er splittet etter folkeavstemningen om grunnlovsendringer søndag. Men også Italias dominerende parti, sentrum-venstre-partiet PD (Det demokratiske partiet), er delt i to blant reformtilhengere og anti-reformatorer.
Det spekuleres nå på om Renzi også er ferdig som partileder i PD.
Flere populister
Populistiske partier står sterkt i Italia. De tre største partiene er:
- Femstjernersbevegelsen, Movimento 5 Stelle, under ledelse av blogger og komiker Beppe Grillo.
- Forza Italia, ledet av den skandaleombruste eks-statsministeren Silvio Berlusconi.
- Lega Nord, med partileder Matteo Salvini.
Alle de tre partiene vil ha Italia ut av eurosonen og gjeninnføre italienske lira.
– Jeg kan godt tenke meg å stemme på Grillos parti. De har ikke fått vist seg så mye frem, men jeg tenker at det er verdt et forsøk. Vi trenger noen gode hjerner i regjering, sier Carlo Giorgetti.
På kort sikt vil det bli mer volatilitet i finansmarkedene.
– Presidenten kommer trolig til å søke en bred koalisjon av moderate sentrumspartier til å lede landet frem mot nyvalg etter at det er blitt enighet om valgloven, sier Lorenzo Codogno, gjesteprofessor ved London School of Economics (LSE).
Kollega Stefano Manzocchi, professor i internasjonal økonomi ved School of European Political Economy (LUISS) i Roma, er enda mer bekymret for Italias økonomi fremover:
– På kort sikt vil det bli mer volatilitet i finansmarkedene. På mellomlang- og lang sikt avhenger mye av det politiske samarbeidet mellom Italia og EU. Hvis anti-EU-partier vinner frem, kommer vi til å oppleve økt ustabilitet og fall i investeringer og vekst, sier Manzocchi.
Han mener Italia snart vil måtte holde et nytt stortingsvalg.
– Har Italia et reelt politisk alternativ til Renzis regjering?
– Nei, svarer Manzocchi.
Beppe Grillo, leder i den populistiske Femstjernersbevegelsen (Movimento 5 Stelle), har krevd nyvalg så fort som overhodet mulig via et innlegg på bloggen sin. Bevegelsen ønsker å trekke Italia ut av eurosonen og er tilhenger av et e-demokrati, altså at politikken primært utformes på nett og ikke i lukkede politiske forumer. Partileder Matteo Salvini i det euroskeptiske partiet Lega Nord krever også nyvalg.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
