Det ligger grå skyer over Stureplan – torget i Stockholm som er kjent for sine eksklusive fester og utesteder. På en utebar sitter økonomistudenten Sofia (27) og flyvertinnen Nicole (26) og drikker hvitvin.

Det er et par uker siden de møttes sist, og de to venninnene har mye å snakke om. Med bare dager igjen til riksdagsvalget er hele Sverige i høyspenn.

– Dette er ikke bare dramatisk. Jeg synes det som skjer nå, er veldig skremmende. Det er så mye fremmedfrykt – nesten som om Sverige har gått tilbake i tid, sier Sofia alvorstungt.

De har begge sine favorittpartier, men i år har de tenkt å stemme taktisk. For dem er det aller viktigste å gi Sverigedemokraterna så lite innflytelse som mulig. Det høyrepopulistiske og innvandringskritiske partiet ligger an til å få rundt 20 prosent av stemmene, ifølge målinger.

– Egentlig stemmer jeg Miljöpartiet, men jeg vil ikke at stemmen min skal være bortkastet. Jeg skjønner ikke at Sverigedemokraterna er så populære. Ingen i min vennekrets stemmer på dem, sier Nicole.

«Bekymringsfull situasjon»

For de to venninnene, som ikke ønsker å oppgi sine etternavn, er innvandring, integrering og klimapolitikk viktigst i denne valgkampen. Og de er ikke alene. Gjennom hele valgkampen har disse temaene ligget soleklart høyest over hva velgerne bryr seg om, ifølge flere spørreundersøkelser.

Den svenske økonomien bryr de seg derimot ikke særlig om. Det skremmer sjeføkonom Bettina Kashefi i arbeidsgiverorganisasjonen Svenskt Näringsliv.

– Det som bekymrer meg mest, er at innbyggerne ikke ser på økonomien som et viktig politisk spørsmål for Sverige. Undersøkelser vi har gjort, viser at økonomien er langt nede på listen over saker som befolkningen uroer seg for. Både skole, miljø og helse ligger mye høyere på listen, sier hun på kontoret sitt i Östermalm i Stockholm sentrum.

Sjefsøkonomi Svenskt Näringsliv, Bettina Kashefi, bekymrer seg for at svenske velgere ikke bryr seg om økonomien.
Sjefsøkonomi Svenskt Näringsliv, Bettina Kashefi, bekymrer seg for at svenske velgere ikke bryr seg om økonomien. (Foto: Gorm K. Gaare)

De siste årene har svensk økonomi gått så det suser. Landet er inne i en høykonjunktur, og i fjor var den økonomiske veksten, målt i bruttonasjonalprodukt (bnp), på 2,4 prosent. Nå frykter flere økonomer at en lavkonjunktur er på vei. Det kan bli kritisk, advarer Kashefi.

– Den sittende regjeringen har malt opp et bilde av at alt er fryd og gammen. Det stemmer at bnp-veksten er høy, men ser man på bnp-veksten per innbygger, er den lavere. Det skyldes den enorme flyktningstrømmen. Samtidig har vi en befolkning som blir eldre og eldre. Om noen år vil vi ha et enormt press på både eldreomsorg, helsetjenester og skoler. Situasjonen er veldig bekymringsfull, sier hun.

– Krisen vil komme. Vi vet bare ikke når, sier sjeføkonomen.

«Valget påvirker økonomien»

Den ekstremt usikre politiske situasjonen hjelper ikke Kashefis bekymringer.

De siste årene har Sverigedemokraterna hatt en forrykende vekst på meningsmålingene. Hverken venstresiden, med Socialdemokraterna i spissen, eller høyresiden, med Moderaterna, vil samarbeide med partiet. Dermed er svensk politikk delt i tre blokker.

Alt tyder på at valget vil ende med at ingen av blokkene får flertall i Riksdagen, noe som kan skape en svært komplisert parlamentarisk situasjon.

– Den politiske situasjonen kommer til å påvirke økonomien negativt. Vi kommer til å få en svak regjering uansett hva som skjer. De neste årene har vi et behov for effektivisering og reformer, men den neste regjeringen kommer ikke til å ha handlekraften til å gjennomføre tiltakene som trengs, sier Kashefi.

På Medborgarplatsen i Södermalm i Stockholm spør en tavle hvilket tema svenskene synes er viktigst. Spørreundersøkelser viser at svenske velgere synes økonomi er mindre viktig i valgkampen.
På Medborgarplatsen i Södermalm i Stockholm spør en tavle hvilket tema svenskene synes er viktigst. Spørreundersøkelser viser at svenske velgere synes økonomi er mindre viktig i valgkampen. (Foto: Gorm K. Gaare)

Da DN møtte statsminister Stefan Löfven i forrige uke, viste han forståelse for at næringslivet fryktet den politiske situasjonen.

– Det spørs helt hvordan vi håndterer dette. Det er veldig viktig med et blokkoverskridende samarbeid. Jeg vet at næringslivet var fornøyd da vi ble enige om energioverenskomsten, sa han da.

Energioverenskomsten var en avtale mellom flere av riksdagspartiene på tvers av blokkgrensene om en langsiktig plan for svensk energipolitikk. Avtalen ble hyllet som et politisk kompromiss etter mange år med uenigheter.

Moderaternas statsministerkandidat Ulf Kristersson er også bekymret for en kommende lavkonjunktur.

– Man kan se for seg forferdelig scenarioer. Virkelig. Men jeg tror og håper at vi, de som ender med å styre landet, kan ta oss sammen og gjennomføre viktige reformer som gjør at Sverige tar seg gjennom neste lavkonjunktur, sier han i et intervju med Dagens Nyheter.

– Man kan aldri gjøre seg avhengig av et slikt parti
Sveriges statsminister Stefan Löfven forventer at den borgerlige fløyen stenger døren til Sverigedemokraterna.
01:11
Publisert:

Vil ha samarbeid på tvers

I ærverdige lokaler i Stockholms bankgate Kungsträdgårdsgatan holder SEB (Skandinaviska Enskilda Banken) til. Sjeføkonom Robert Bergqvist mener at partiene i utgangspunktet kan få til samarbeid på tvers av blokkgrensene.

– Det er ikke så stor forskjell mellom venstre- og høyresiden politisk og økonomisk. Jeg tror det er grunnlag for å bli enige om viktige spørsmål. Men det kommer til å bli vanskelig. Socialdemokraterna og Moderaterna har vært bitre konkurrenter, sier han.

Samtidig tror Bergqvist at sannsynligheten for en parlamentarisk krise er stor. Han ser ikke bort fra at det kan gå mot nyvalg, og at blokkgrensene først da kan brytes.

– Da vil det være lettere for dem å forklare velgerne hvorfor de støtter konkurrenten, sier han.

Sjeføkonom i SEB, Robert Bergqvist, håper blokkene klarer å samarbeide på tvers av grensene.
Sjeføkonom i SEB, Robert Bergqvist, håper blokkene klarer å samarbeide på tvers av grensene. (Foto: Gorm K. Gaare)

Bergqvist og SEB tror Sveriges økonomi kommer til å fortsette å vokse de neste årene. Ifølge deres prognoser vil den ha vekst på mellom to og tre prosent frem mot 2020.

Torsdag holdt den svenske sentralbanken Riksbanken styringsrenten uendret på minus 0,50 prosent og varslet at den første rentehevingen vil komme i desember eller februar.

Sjeføkonom Bergqvist mener landet må utnytte høykonjunkturen for å ruste seg for verre tider.

– Det jeg er mest bekymret for de neste fire årene, er at vi får en økonomisk politikk som hangler seg fremover. I Sverige kaller vi det «mellanmjölkspolitikk». Jeg frykter at vi mister mulighetene til å ta tak i problemene våre. Det kommer vi til å måtte betale prisen for, ikke i dag, men om fem til ti år, sier han.

Søndag 9. september 2018 er det riksdagsvalg i Sverige. Her valgplakater for statsminister Stefan Löfven fra Socialdemokraterna ved Riksdagen.
Søndag 9. september 2018 er det riksdagsvalg i Sverige. Her valgplakater for statsminister Stefan Löfven fra Socialdemokraterna ved Riksdagen. (Foto: Gorm K. Gaare)

For regjeringspartiet Socialdemokraterna går det mot et katastrofalt valg. Partiet som har styrt Sverige gjennom store deler av etterkrigstiden, fikk 31 prosent av stemmene ved forrige valg. Nå ligger de rundt 24 prosent på flere meningsmålinger.

Sjeføkonom Bergqvist får ofte spørsmål om hvorfor partiet ikke gjør det bedre når økonomien har gått så bra de siste årene.

– Det politiske blir mindre viktig når økonomien går bra. For velgerne er det viktigere med immigrasjon og miljø, enn Sveriges økonomi. En god økonomi gjør det til et felt som velgerne ikke prioriterer, sier han.

«Veldig ubehagelig»

I den hippe bydelen Södermalm går kunstfilosofistudenten Paulina Hedstrand (19) og veterinæren Linnea Abrahamson (34) tur med hundene sine. I likhet med Sofia og Nicole på Stureplan er de ikke spesielt bekymret for den svenske økonomien.

– Vi har det ganske bra i Sverige. Når det går så bra med økonomien, er det andre spørsmål som opptar velgerne, sier Abrahamson.

Paulina Hedstrand (19), til venstre og Linnea Abrahamson (34) på Söder i Stockholm.
Paulina Hedstrand (19), til venstre og Linnea Abrahamson (34) på Söder i Stockholm. (Foto: Gorm K. Gaare)

Mens Hedstrand stemmer Vänsterpartiet, vurderer Abrahamson å stemme Feministisk Initiativ. Begge er opptatt av miljø og innvandringsspørsmål i likhet med de fleste andre velgere.

Riksdagsvalget er de derimot veldig bekymret for.

– Sverigedemokraterna har endret det politiske landskapet. Det er veldig ubehagelig, sier Hedstrand.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.