– På kort sikt vil resultatet av et nei-flertall bli negativt, sier økonomiprofessor Marcello Messori ved School of European Political Economy (LUISS) i Roma til DN.

– En dramatisk reduksjon i innenlandsk etterspørsel, og potensielt også tilbud, og et svakere utgangspunkt for Italias økonomi i eurosonen, fortsetter Messori.

Han er spesielt bekymret for banksektoren, dersom majoriteten av italienerne stemmer nei til grunnlovsendringer søndag.

– En rekke italienske banker vil få ytterligere problemer med å finne markedsløsninger på åpenbare problemer, som rekapitalisering og økt lønnsomhet. Det vil gjøre det vanskelig å unngå en systematisk risiko i Italias banksektor, sier Messori.

Italias bankkrise vekker bekymring og har også ført til frykt for en forverring dersom Italia mandag kastes ut i en ny periode med politisk ustabilitet. Verdens eldste bank, Banca Monte dei Paschi di Siena, risikerer å gå konkurs. Det har fått investorer og eksperter til å uttrykke bekymring for Italias bankvesen.

Matteo Renzi (41) tok over som landets yngste statsminister i 2014, med løfter om å gjennomføre store endringer i skatteordningene, arbeidsliv og offentlig forvaltning. Skulle det gå mot en seier for Renzi søndag, vil han sette i gang med flere reformer innenfor disse områdene.

Renzi mener det er helt nødvendig for å få Italia ut av gjeldskrisen, redusere ledigheten og få opp veksten. Det internasjonale pengefondet (IMF) anslår en vekstprognose på 0,8 prosent for inneværende år og 0,9 prosent i 2017.

Italia sliter også med høy arbeidsledighet på nær 12 prosent, ifølge Eurostat, EUs statistikkbyrå. Over 36 prosent av italienere under 25 år står uten arbeid.

– For velgerne dreier folkeavstemningen seg om en stemme for eller imot Renzi, det er en måte å protestere på. For utenlandske investorer er grunnlovsendringene et signal om villigheten til å reformere. For politikere, derimot, er det en mulighet til å bli kvitt Renzi, som ikke akkurat er spesielt høyt elsket av politikere. Selv ikke i sitt eget parti, sier Lorenzo Codogno, gjesteprofessor ved London School of Economics (LSE) og tidligere sjeføkonom i finansdepartementet i Italia.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.