Det koster å vinne valg i USA. Med et drøyt år igjen til mellomvalget har politiske handlingskomiteer, såkalte «super PACs», foreløpig samlet inn rundt ti milliarder kroner til ymse kandidater, ifølge nettstedet Open Secrets. Til sammenligning kostet Stortingsvalget i 2021 norske partier drøyt 100 millioner kroner. Arbeiderpartiet og Høyre sto for 60 millioner av dem.

Giverne er mange. Særlig kjent for sine store donasjoner, er mektige næringslivstopper og selskaper fra olje-, forsvars- og legemiddelindustrien. En vennligsinnet kandidat kan være gull verdt når lovgivning og nye reguleringer skal på plass.

Så også for kryptoindustrien. Utfallet av det kommende valget kan bli avgjørende for reguleringen av sektoren. Det merkes for kandidater på pengejakt. Ifølge LA Times har donasjoner fra krypto-topper nå passert flere av landets industrigiganter. Ifølge avisen er det snakk om over 26 millioner dollar i 2021.

Og mer kan det bli.

Kryptomilliardær

En av de aller mest ivrige giverne er den 30 år gamle grunnleggeren av kryptobørsen FTX, Sam Bankman-Fried. Ifølge LA Times er han den største individuelle donoren etter George Soros det siste året. I april donerte han 16 millioner dollar og har til sammen stått for 75 prosent av kryptoindustriens pengegaver.

Det har alltid vært viktig med penger i amerikansk politikk. Likevel har finansierings-kappløpet tiltatt de siste tiårene. Og selv om det er strenge regler for hvor mye penger privatpersoner kan gi, er situasjonen en annen for selskaper. I en høyesterettsdom fra 2010 ble det for eksempel bestemt at det er en ytringsfrihet for selskaper å gi penger. Det forverret et allerede ganske ille system, sier Venstre-politiker, jurist og USA-ekspert, Sofie Høgestøl.

– Det åpner for så mye penger i kampanjer og gjør det vanskelig for å staten å regulere pengebruken.

Stortingspolitiker, jurist og USA-ekspert Sofie ​Høgestøl (V) sier penger har utrolig mye å si for amerikansk valgkamp. Her da hun ledet NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum i 2022.
Stortingspolitiker, jurist og USA-ekspert Sofie ​Høgestøl (V) sier penger har utrolig mye å si for amerikansk valgkamp. Her da hun ledet NHOs årskonferanse i Oslo Spektrum i 2022. (Foto: Terje Pedersen/NTB)

Høgestøl trekker frem kampanjen til den demokratiske senatoren Raphael Warnock i Georgia. Som en særlig utsatt kandidat har han samlet inn 76 millioner dollar, med et år igjen til valget. I presidentvalget i 2020 ble det brukt over 135 milliarder dollar.

– Hvor viktig er slike penger?

– Det har kjempemye å si. Det er utrolig mye penger i amerikansk politikk. Det er ikke grunnfinansiering av valgkamp slik vi har i Norge. Alle delstater i USA har sine egne regler, men man har ikke offentlig finansiert valgkamp. For å stille til valg må du ha mye penger, og det må komme fra privatpersoner og selskaper, sier hun.

Viktig, men ikke alt

Kryptomilliardæren Bankman-Fried skal ifølge LA Times være klar til å donere opp mot en milliard dollar til presidentkampanjen i 2024. I 2020 støttet han en Joe Biden-«super PAC» med 10,2 millioner dollar, skriver avisen.

Selv påstår han å være opptatt av mer enn bare regulering av egen sektor, og har donert om lag 100 millioner kroner til demokraten Carrick Flynn, som forsøkte å vinne frem med et budskap om å bedre pandemiberedskapen.

Flynn lykkes ikke i forsøket. Det er et eksempel på at penger ikke er alt, sier Civita-rådgiver Eirik Løkke.

– Penger er viktig og veldig ofte er det den kandidaten som bruker mest penger som vinner. Men det betyr ikke at det var pengene som avgjorde. Ofte er det vinnende kandidater som tiltrekker seg penger. Slik at kandidater ofte må vise at de har evne til å vinne før de tiltrekker seg penger, sier han.

Løkke trekker frem at det også er blitt mye vanligere å få penger fra individuelle amerikanere de siste 30 årene.

– Og de fleste amerikanere som donerer gir mindre enn 100 dollar. Selv om «Big money» er viktigst, har evnen til å tiltrekke seg individuelle velgere blitt stadig viktigere, sier han. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.