USAs president Donald J. Trump fortsetter å møte massiv motstand blant demokrater i Washington, D.C. De siste ukene og dagene har en rekke fremtredende demokratiske politikere fremmet muligheten til å ta i bruk det 25. grunnlovstillegget, som åpner for å fjerne en sittende president.

Mye av kritikken kommer i kjølvannet av Trumps spontane pressekonferanse forrige uke, der han gikk til nye angrep på amerikanske medier og politiske motstandere. Særlig etter at Trump nok en gang nevnte ubestridelige faktafeil, som da han mente han hadde den største valgseieren siden Ronald Reagan.

Da Trump ble konfrontert med dette fra en journalist i salen, svarte han med «Jeg vet ikke, jeg ble gitt denne informasjonen. Men jeg har sett denne informasjonen rundt omkring.».

I tillegg er anklager og mistanker om Trumps bånd til Russland en sentral del av argumentasjonen for å ta i bruk loven. Trump nekter selv for å ha noen bånd til landet, men nylig måtte hans øverste sikkerhetsrådgiver gå av etter å ha løyet om en mulig ulovlig kontakt med russiske myndigheter. Demokratene i USA har bedt om en formell etterforskning av Trumps mulige Russland-forbindelser etter en serie lekkasjer til amerikanske medier. Fredag ettermiddag gikk Trump i en serie Twitter-meldinger til angrep på lekkasjene.

Usannsynlig kamp

Det er mange hindringer på veien for demokratene som ønsker å ta i bruk loven for å kaste Trump.

For det første må de få visepresident Mike Pence med på laget – og han har så langt vært lojal mot Trump gjennom alle de politiske skandalene som har preget presidentkampanjen deres.

Så må et flertall av den sittende administrasjonen skrive under på et skriftlig opprop mot Trump, og hvis Trump bestrider avgjørelsen må et flertall i kongressen stemme mot bestridelsen.

– Jeg ser mest på dette som et utslag av den ekstreme polariseringen som råder grunnen i amerikansk politikk – og demokratenes litt uventede nederlag, sier professor i statsvitenskap Bjørn Erik Rasch ved Universitetet i Oslo, som blant annet følger de politiske prosessene i USA.

Bjørn Erik Rasch, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Bjørn Erik Rasch, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. (Foto: Elin Høyland)

– Det skal mye til at det kan komme til anvendelse. Det forutsetter at republikanerne ganske massivt slutter opp om at presidenten er «unfit to serve», sier Rasch.

Uavhengig av hvor sannsynlig eller usannsynlig det er å få gjennomslag for grunnlovstillegget, har amerikanere fått øynene opp for muligheten. En oversikt fra søkemotoren Google viser at søkene etter det 25. grunnlovstillegget har økt merkbart siden Trump ble president og demokrater begynte å omtale muligheten for å ta i bruk loven.

Antall søk i internettleksikonet Wikipedia viser tilsvarende resultater:

Demokratene til kamp

Et av demokratenes kongressmedlemmer, Earl Blumenauer varslet nylig i et avisinnlegg og på mikrobloggnettstedet Twitter at han har satt sammen en arbeidsgruppe for å endre det 25. grunnlovstillegget slik at avgjørelsen kan tas ut av hendene til Trumps mest lojale kvinner og menn.

Forslaget går ut på å flytte ansvaret til et utvalg av tidligere presidenter og høytstående politikere som kan avgjøre hvorvidt den sittende presidenten kan kastes.

Blumenauer begrunnet dette med at han mener Trumps «uberegnelige» oppførsel gjør at det stilles spørsmål ved hans «mentale og følelsesmessige kapasitet». Blumenauer tok også opp det samme i den amerikanske kongressen forrige uke.

Umiddelbart etter den omstridte pressekonferansen sendte det demokratiske kongressmedlemmet Jackie Speier ut en twitter-melding med emneknaggen #25thAmendment og en beskrivelse av Trump som «skremmende».

Hun fulgte opp meldingen med et intervju på tv-kanalen CNN der hun sa at Trump er «unhinged», som kan oversettes til norsk som ustabil eller sinnsforvirret, og antydet at grunnlovstillegget burde tas i bruk om han ikke begynner å oppføre seg mer «presidentaktig».

Det amerikanske senatsmedlemmet Al Franken sa i en rekke intervjuer forrige uke, deriblant på CNN, at flere senatorer fra Det republikanske partiet har ytret bekymringer overfor ham om Trumps mentale helse.

Det hvite hus har ikke kommentert noen av demokratenes utsagn knyttet til Trumps mentale helse eller omtale av grunnlovstillegget. En rekke medlemmer av det republikanske partiet har derimot kommet med krass kritikk av demokratenes strategi.

Eksperter åpner for fjerning

En av USAs mest anerkjente professorer innenfor grunnlovsstudier, Laurence Tribe ved prestisjeuniversitetet Harvard, uttalte i en New York Times-kommentar i helgen at det vil kreve enorm offentlig motstand mot Trump for å få ham kastet.

«I det usannsynlige scenarioet at Pence og et flertall i Trumps bisarre administrasjon skulle ta motet til seg og gjøre det riktige i prosessen grunnlovstillegget åpner for, vil vi helt klart være i en situasjon hvor et svært stort flertall av offentligheten, inkludert en betydelig andel av Trump-supportere vil støtte eller insistere på en slik prosess», ifølge Tribe.

Han er ikke den eneste fagpersonen som har åpnet for dette. En tidligere utenrikspolitisk rådgiver under tidligere president George Bush Jr., Eliot Cohen, skrev i et innlegg i avisen The Atlantic at han «ikke vil være det minste overrasket om Trumps presidentperiode tar slutt ikke om fire eller åtte år, men før, gjennom riksrett eller avgang under det 25. grunnlovstillegget.».(Vilkår)

Trump om seg selv: – Jeg tror aldri en annen president har fått til så mye på så kort tid
Donald Trump oppsummerer sine første uker som president.
01:02
Publisert: