– Jeg tror ikke det er noe spenning her. Macron vinner, sier NTNU-professor og Frankrike-ekspert George Chabert. 

Natt til mandag kom de offisielle tallene som viser at sentrumskandidaten Macron og Le Pen fra ytre høyre er de to som går videre til andre runde av det franske presidentvalget. Meningsmålingsinstituttet IFOP venter at Macron kommer til å få 60,5 prosent i valgets andre runde, når det bare står mellom ham og Le Pen. 

Mange har fryktet seier til EU-fiendtlige og innvandringskritiske Le Pen og hennes parti Nasjonal Front. Selv om Macron nå er overveldende favoritt, frykter Chabert likevel for landets fremtid. 

– Jeg tror det blir veldig vanskelige tider. Det er et veldig polarisert samfunn, og jeg tror mange stemmer for Macron uten helt å vite hva han skal gjøre. Man stemmer på en måte på status quo heller enn å gå til hestekuren Fillon foreslo.

Store problemer

Status quo er noe svært mange franskmenn er misfornøyde med. For Macron har noe av det viktigste i valgkampen vært å unngå et stempel som arvtageren til sittende president François Hollande, på grunn av den store misnøyen med statslederen. 

– Arbeidsledighet er den store svøpen. Det har lenge vært stor arbeidsledighet uansett om sosialister eller høyreside har styrt. Økonomien har heller ikke kommet seg helt etter finanskrisen. Det er klart at det er et tegn på litt demokratisk krise når de tradisjonelle partiene gjør det så dårlig, sier postdoktor Anje Müller Gjesdal ved NHH, som var i Frankrike i forbindelse med valget. 

Den kommende presidenten vil ha en tøff utfordring ventende med å bringe sammen et polarisert fransk samfunn som er svært misfornøyde med de siste årenes politikere. Chabert er kritisk til Macron og mener at han ikke har en tydelig politikk.

– Vi vet ikke helt tydelig hva hans reformer er. Han sier én ting i én setning, og i neste setning sier han noe litt annet. Han skal spare 60 milliarder her og investere 50 milliarder der, sier Chabert. 

Alene utenrikspolitisk

NTNU-professoren sikter til at Macron vil redusere offentlige budsjetter med til sammen 60 milliarder euro de neste fem årene. Dette vil han blant annet gjøre gjennom å kutte sykepenger og dagpenger. I tillegg vil han investere 50 milliarder i programmer for arbeidsløse franskmenn og klima- og miljøprosjekter, ifølge NTB.

Müller er ikke like kritisk, men er helt klar på at veien fremover ikke blir lett for Macron. 

– Et viktig mål for ham er å redusere arbeidsledigheten. Han vil også redusere offentlige utgifter og satse. I tillegg vet vi jo at han er en EU-vennlig kandidat. Men det er jo ikke helt klart hva han vil stå for. Og mange på høyresiden ser jo på ham som en videreføring av Hollande og det styret som har vært.

Utenrikspolitisk er Macron den eneste av de fire kandidatene som ledet inn mot første valgrunde som både er EU- og Tyskland-vennlig, i tillegg til ikke å ønske mindre sanksjoner og et tettere forhold til Russland. 

Avgjørende nasjonalforsamling

Presidentvalget er ikke det eneste franske valget i år. I juni vil det også være valg i nasjonalforsamlingen. Der vil den kommende presidenten trenge oppslutning for å få gjennomført sin politikk.

– Jeg har ingen anelse om hvordan det skal gå i valget til nasjonalforsamlingen. Hvilket flertall vil han klare å skape? Det hele virker veldig uforutsigbart og jeg synes det er bekymringsfullt for Frankrike og Europa, sier Chabert.  

Tidligere har det vært knyttet skepsis til om Macron kan klare å skape et flertall i nasjonalforsamlingen fordi han har startet et eget parti og ikke har noe eksisterende partiapparat. 

Anje Müller Gjesdal tror imidlertid det er mulig for Macron å få oppslutning i nasjonalforsamlingen, blant annet fordi han allerede har fått støtte fra flere hold. Både François Fillon og Benoît Hamon anbefalte sine velgere å stemme Macron etter at resultatet ble kjent søndag kveld.

– Det er et nytt parti, men samtidig får han mye støtte fra sentrum. Så kan man tenke seg at han får støtte fra moderate krefter hos republikanerne. Det kan gi ham en posisjon i nasjonalforsamlingen, sier hun. 

– Jeg vil ikke utelukke at han får den makten. Men det er klart at han har en jobb å gjøre, sier Gjesdal. 

Store forskjeller på de to

Etter at det ble klart at Macron og Le Pen var de to som gikk videre i det franske valget, gikk den franske avisen Le Mond gjennom deres programmer. 

På den økonomiske fronten blir det påpekt at det er to liberale programmer, men på ulike vis. Macron vil spare inn 60 milliarder euro i det offentlige gjennom kutt. 

– Nasjonal Front, som opprinnelig ville forsvare de små næringsdrivende mot skatter og offentlig inngrep, er også blitt eksponent for offentlig styring av økonomien og vidtgående proteksjonisme. Men i økonomiske saker er partiet splittet mellom økonomiske nasjonalister i nord og liberalister i sør, sier professor ved Universitetet i Oslo, Raino Malnes om den økonomiske politikken i Le Pens parti. 

Le Mond peker blant annet på å få ned arbeidsledigheten som en kampsak for Macron, mens Le Pen vil redusere sosiale ytelser til innvandrere og prioritere sosial beskyttelse for franskmenn. 

Skilles på Europa

Utenrikspolitisk vil Le Pen ut av EU og kvitte seg med euroen. Macron er derimot Europa-kandidaten, og er opptatt av å beholde et godt forhold til EU. De skilles også ved at bare Le Pen vil lette russiske sanksjoner. 

Et spørsmålstegn rundt Macron har vært hans manglende utenrikspolitiske erfaring. 

– Macron er yngre og har ingen erfaring fra internasjonal politikk. Men han er smart og vil lære fort. Macron vil verne om integrasjonen i Europa og ellers videreføre fransk politikk, det vil si ingen spørsmålstegn ved NATO og alliansetilknytningen, men heller ingen instinktiv oppslutning om politikken USA til enhver tid fører, sier Malnes. 

Også innvandring er et område hvor de to kandidatene strides. Le Pen er kjent for å være innvandringskritisk og vil stenge grensene. Macron er derimot mer åpen for innvandring. Chabert forteller at han har vært åpen for å ta imot flere flyktninger i likhet med Tyskland. (Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

- Jeg har bokset i 70 år
Birger «Biggen» Olsen (86) har fremdeles kraft i slagene.
02:59
Publisert: