President Donald Trump sliter på meningsmålingene.
I den siste nasjonale målingen fra Quinnipiac University ville han blitt slått av seks av de rivaliserende demokratiske kandidatene – Joe Biden, Bernie Sanders, Kamala Harris, Elizabeth Warren, Pete Buttigieg og Cory Booker.
Tidligere visepresident Joe Biden ligger best an, og han ville ifølge målingen slått Trump med 53 prosent mot 40 prosent om det hadde vært valg i dag. Men alle de fem andre har også solid ledelse over Trump på mellom fem og ni prosentpoeng.
– Meningsmålingene lover ikke godt for Trump for tiden. Han burde særlig ligge langt foran de noe mindre kjente demokratiske kandidatene, gitt at det alltid er en fordel å være sittende president, sier USA-ekspert og seniorforsker Svein Melby ved Institutt for forsvarsstudier ved Forsvarets høgskole.
Refser meningsmålerne
Presidenten svarer på de elendige målingene med å angripe meningsmålerne og mediene. På Twitter senest onsdag påsto han at «fake media» bevisst bruker «fake polling».
– Jeg har ikke stor tro på meningsmålinger. Du går ut der og du slåss, og du trenger egentlig ikke målinger. Du trenger ideer mer enn målinger, sa Trump til pressen.
Samtidig hevder Trump at interne målinger utført av hans egen valgkampstab er de beste noensinne, uten å spesifisere eller dokumentere nærmere.
Han legger også jevnlig ut på Twitter resultatet av målinger som setter ham selv i et godt lys. Deriblant målinger fra det kontroversielle Rasmussen Reports, der Trump ofte får en såkalt «approval rating», altså velgere som mener han gjør en god jobb, på over femti prosent. Trump gjør det alltid godt på målingene fra Rasmussen, som har fått mye kritikk for metodebruken i sine målinger.
Generelt på andre målinger får Trump rundt 40–45 prosent i snitt.
– En tommelfingerregel er at en president skal ligge godt over 50 prosent gjennom hele perioden for å være sikret gjenvalg, sier Melby.
Trump bommer ikke helt
Samtidig har Trump et godt poeng når han viser til at nesten alle meningsmålerne bommet og hadde Hillary Clinton som vinner av presidentvalget i 2016.
Melby sier feilmålingene da blant annet kom av at meningsmålerne brukte utvalg fra valget fire år før, altså i 2012, og ikke klarte å fange opp Trumps evne til å mobilisere velgere som ikke stemte i 2012. Han sier de har lært av dette og at de har endret metodene.
Men den profilerte konservative kommentatoren Bill Kristol, en republikaner som er kritisk til Trump, sier presidenten i stor grad har lykkes med å holde på velgerne fra 2016.
– Hvis strategien er, som det virker som, å holde på velgerne fra sist, gjør han det greit. Det virker som de er villige til å la tvilen komme ham til gode, sier Kristol til CNN.
Men han påpeker at dette neppe er nok til å vinne i 2020.
Nettopp derfor er det også så viktig for republikanerne å begrense stemmeretten for ulike grupper som innvandrere og straffedømte, og gjøre det mer komplisert å stemme gjennom registrering, id-krav og andre tiltak som vil begrense valgdeltagelsen for grupper som i all hovedsak stemmer demokratisk.
Kristol sier også at Trump i stor grad har lykkes med å snu en meget stor andel av amerikanske velgere mot mediene – eller «fake media» og «fake news». Han sier målinger i fokusgrupper viser at selv velgere som i 2016 bare viste svak støtte til Trump, fortsatt hater mediene.
Han sier dette i realiteten betyr at Trump kan fortsette å lyve, og komme unna med det til en stor andel av velgerne, fordi de uansett ikke følger eller tror på mediene som arresterer ham på usannheter.
En tommelfingerregel er at en president skal ligge godt over femti prosent gjennom hele perioden for å være sikret gjenvalg
Reddet av økonomien
Den gode økonomien er Trumps desidert største styrke foran 2020. For flertallet av velgerne er jobb mye viktigere enn Trumps juridiske problemer og eventuelle lovbrudd, og krangling om Nord-Korea, handelskrig, Russland og Mueller-rapporten.
– Hadde ikke økonomien gått bra hadde Trump vært ferdig. Nå kan det bli helt utslagsgivende for valget i 2020, sier Melby.
Kristol sier det er nesten helt uforståelig at Trump nå risikerer økonomien ved for eksempel å starte en handelskrig med Kina. Spesielt nå som amerikansk økonomi og global økonomi viser tydelige svakhetstegn.
– Men de færreste av Trumps velgere er økonomer, og det skaper entusiasme hos supporterne som synes det er helt greit å gå til konfrontasjon med Kina, sier Melby.
– Het politisk sommer
Denne måneden starter demokratenes nominasjonskamp for fullt, blant annet med debatter mellom de tyve kandidatene.
Spenningen knytter seg til om demokratene vil velge en sentrumskandidat som Biden, med potensial til å forene. Eller en såkalt venstrekandidat som Bernie Sanders eller Elizabeth Warren som kan mobilisere grasrota i partiet, kvinner, unge og minoriteter, slik Barack Obama klarte det i 2008.
Samtidig er Donald Trump i valgkampmodus, med stadige folkemøter som vil konkurrere om den offentlige oppmerksomheten.
– Det er fortsatt veldig tidlig, men blant demokratene virker det akkurat nå som om Elizabeth Warren er i støtet. Og Trump skal man aldri undervurdere som valgkamppolitiker. Det går mot en het politisk sommer, sier Melby.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.