Familien hans opplyser at han døde etter en tids sykdom.

I 1980 ledet han den tidligere britiske kolonien Sør-Rhodesia frem til svart flertallsstyre. Selv ble han statsminister og deretter president i 1987.

Men mannen med de isblå øynene ville aldri gi slipp på makten. En gang spøkte han med at han ville styre Zimbabwe til han ble hundre år. I 2013, 89 år gammel, ble han gjenvalgt som president for en ny femårsperiode.

Til slutt ble han likevel tvunget til å gå av i et militærkupp i 2017 – og etterfulgt av sin mangeårige medarbeider Emmerson Mnangagwa.

Geriljakriger

Robert Mugabe ble født 21. februar 1924 ved en katolsk misjonsstasjon sørvest for Salisbury, den daværende hovedstaden i Sør-Rhodesia. Han var et arbeidsomt og leselystent barn som tilbrakte mye tid alene.

Da faren forlot familien, konsentrerte unge Robert seg enda hardere om studiene, og bare 17 år gammel fullførte han lærerutdannelsen. Han ble politisk aktiv og var med på å etablere frigjøringsbevegelsen ZANU-PF i 1963.

Året etter ble han pågrepet og måtte tilbringe det neste tiåret i fengsler og fangeleirer.

Tilhengere av president Robert Mugabe ved et veggmaleri av den tidligere presidenten i Zimbabwes hovedstad Harare.
Tilhengere av president Robert Mugabe ved et veggmaleri av den tidligere presidenten i Zimbabwes hovedstad Harare. (Foto: Tsvangirayi Mukwazhi/AP/NTB Scanpix)

I 1974 dro han til Mosambik. Derfra styrte han geriljakrigen mot Ian Smiths hvite mindretallsregime i hjemlandet.

ZANU-PF vant i 1980 de første frie valgene i landet som da hadde skiftet navn til Zimbabwe. Mugabe var først statsminister, og fra 1987 president. Han styrte med hard hånd.

Utfor stupet

De siste tiårene av sin presidenttid ble Mugabe en stadig mer autoritær leder. Zimbabwe hadde i utgangspunktet stor landbruksproduksjon, men Mugabe tviholdt på en politikk som skjøv landets økonomi utfor stupet.

Fra midten av 1990-tallet var Zimbabwe preget av økonomisk krise, skyhøy arbeidsløshet, politisk konflikt, manglende ytringsfrihet og et økende omfang av overgrep mot befolkningen.

I 2000 tvang Mugabe gjennom en svært omstridt landreform, der store gårder ble tatt fra hvite og gitt til svarte, noe som bidro til Zimbabwes forfall.

Hyperinflasjon

Mot slutten av 2000-tallet opplevde landet en hyperinflasjon få land, om noen, hadde sett maken til.

I 2009, da en gruppe norske journalister fikk besøke Zimbabwe for første gang på et tiår, var inflasjonen oppe i over 3000 prosent, og en bussbillett kostet flere titusen milliarder Zimbabwe-dollar.

Zimbabwes daværende president Robert Mugabe (foran) under en begravelse i Harare i 2009.
Zimbabwes daværende president Robert Mugabe (foran) under en begravelse i Harare i 2009. (Foto: Tsvangirayi Mukwazhi/AP/NTB Scanpix)

Frigjøringshelten lovet å ikke gi seg før hans «revolusjon» var fullført. Og han mente å ha sterke krefter på sin side, eller som han sa før valget i 2008:

– Bare Gud, som utpekte meg, kan fjerne meg.

15. november 2017 grep regjeringshæren makten og satte Mugabe i husarrest. Han og kona Grace ble fire dager senere kastet ut av regjeringspartiet. Ytterligere to dager senere kunngjorde Mugabe i et brev til nasjonalforsamlingen at han gikk av frivillig.

Mugabes tidligere visepresident Emmerson Mnangagwa, med tilnavnet «Krokodillen», overtok som midlertidig president. Han ble 2. august 2018 utropt til vinner av Zimbabwes første presidentvalg etter Mugabes avgang.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.