Lørdag var Trumps personlige advokat, New Yorks tidligere borgermester Rudy Giuliani æresgjest hos Mujahedin-e-Khalq (MEK) i Paris.
– Vi ser nå mulighetene for et regimeskifte i Iran, sa Giuliani til rundt 4.000 tilhørere, ifølge The Guardian.
– Mullaene må vekk, ayatollahen må vekk og de må erstattes av en demokratisk regjering som madam Rajavi representerer, fortsatte han.
– Frihet er rett rundt hjørnet, neste år vil jeg ha denne samlingen i Teheran, sa han.
Gingrich og Bolton
Giuliani er den siste i rekken av republikanske hauker som slutter helhjertet opp om MEK, som etter omfattende lobbyvirksomhet og med god hjelp fra daværende utenriksminister Hillary Clinton lyktes med å bli fjernet fra USAs liste over terroristorganisasjoner i 2012.
Den islamsk-marxistiske gruppen, som også sto på terrorlisten til EU i flere tiår, har også republikanernes tidligere leder i Representantenes hus, Trumps nære allierte Newt Gingrich som en av sine støttespillere.
Under fjorårets MeK-samling var Trumps nåværende sikkerhetsrådgiver John Bolton blant talerne. Han har tidligere tatt til orde for å bombe Iran.
Rundt halvparten av tilhørerne i Paris lørdag, hadde liten interesse av MEK eller talene som ble holdt. Dette var ifølge The Guardian polakker, tsjekkere, slovaker, tyskere og syrere som hadde slått til på en MeK-kampanje på Facebook, som tilbød reise, mat og overnatting i den franske hovedstaden for bare 25 euro dersom man stilte opp på lørdagens arrangement.
Ingen støtte
Ifølge Iran-kjennere har MEK ingen støtte i Iran, der de ble dannet som en militant gruppe på 1960-tallet, og gjennomførte på 1970-tallet en rekke angrep og attentater mot amerikanske mål.
Gruppen deltok aktivt under revolusjonen som brakte ayatollah Khomeini til makten i Iran i 1979, men røk seere uklar med Khomeini, gjennomførte en rekke nye angrep og attentater og opprettet base i nabolandet Irak.
I Bagdad fant gruppen en nær alliert i Saddam Hussein, og deltok aktivt på irakisk side i krigen mot Iran i årene 1980–88. Det er hovedårsaken til at MEK i dag knapt har noen oppslutning i Iran.
Gruppen spilte en aktiv rolle da Saddam Hussein med hard hånd slo ned det sjiamuslimske opprøret i sør og det kurdiske opprøret i nord på 1990-tallet. De fortsatte også med angrep og bombeattentater i Iran helt frem til 2002, og det anslås at minst 10.000 mennesker er drept i MeK-aksjoner opp gjennom årene.
Kultlignende bevegelse
Da amerikanerne invaderte Irak i 2003, ble MEK avvæpnet og internert i en leir nord for Bagdad. Der satt de i ti år, til de etter amerikansk press gikk med på å etablere ny base i Albania.
Gruppens grunnlegger Masud Rajavi er ikke sett siden 2003 og er etterlyst av Irak for forbrytelser mot menneskeheten.
MEK ledes i dag av kona Maryam Rajavi og blir av eksperter beskrevet som en kultlignende bevegelse, som ses på som landsforrædere av iranere flest. Mange anklager dem også for å samarbeide med israelsk etterretning.
Da fransk politi pågrep Rajavi og over 160 andre medlemmer av gruppen i 2003, tente MeK-tilhengere fyr på seg selv i flere europeiske land, og to år senere kapret MeK-tilhengere et Lufthansa-fly i Brussel.(Vilkår)