I en erklæring i helgen sa G7-landene at de syv landene har en felles politisk intensjon om at innføre et pristak på russisk olje. Samtidig ønsker de en omfattende avtale som skal begrense levering av produkter og tjenester til Russland. Dette kommer i tillegg til sanksjonene.
Det er fortsatt helt i det blå hvordan det skal gjennomføres, hva pristaket blir og hvilke land som vil delta.
– Vil kjøpe fra hvem som helst
Før invasjon av Ukraina utgjorde russisk olje kun 0,2 prosent av den indiske oljeimporten.
– Jeg har sagt at europeerne kjøper mer olje i løpet av en ettermiddag enn hva vi gjør i løpet av et kvartal. Jeg vil bli overrasket om det fortsatt ikke er tilfelle. Men ja, vi vil kjøpe fra Russland. Vi vil kjøpe fra hvor som helst, sier Indias petroleumsminister Shri Hardeep Singh Puri i et intervju med CNBC.
Nye statistikker viser at India har økt oljeimporten fra Russland kraftig siden invasjonen av Ukraina og var i juli på nesten 20 prosent. Russland har lokket med rabatter på over 30 dollar fatet i enkelte perioder, ifølge BBC. Nylig har det vært rabatt på 5–6 dollar. India oppgir ikke hva de betaler.
Puri avviser at India her et moralsk ansvar.
– Jeg har et moralsk ansvar til velgerne. Ønsker jeg, som en del av et demokratisk valgt regjering, en situasjon hvor bensinpumpene går tomme? Se hva som har skjedd i land rundt India, sier han.
Sri Lankas økonomi har kollapset og det har vært store demonstrasjoner. Pakistan har vært på randen av en krise med et kraftig fall i valutareserver og skyhøy inflasjon. I Bangladesh er situasjonen også alvorlig.
Bytter olje mot elektronikk
Kina har nesten doblet oljeimporten fra Russland til rundt 1,2 millioner fat, ifølge analyseselskapet Kpler. India og Kina står for rundt halvparten av den russiske oljeeksporten som transporteres via tankskip. Russisk olje har siden i mai utgjort rundt 20 prosent av den samlede indiske oljeimporten.
Kina importerer rundt 70 prosent av råoljen. Nye statistikker fra Refinitiv viser at 46 store tankskip la til ved kinesiske havner i juli. Dette er dobbelt så mange som i januar og det høyeste i oversikten som går tilbake til januar 2018, da det var 17 skip.
Det kinesiske handelsdepartementet har økt importkvotene for petroleumsprodukter for private selskaper kraftig de siste månedene. Dette gjøres for å beskytte de tre store statskontrollerte olje- og energiselskapene fra sanksjoner fra USA og EU, ifølge Nikkei Weekly.
– Øk de russiske kjøpene med en tredjedel, var beskjeden fra en direktør fra et statlig kinesisk selskap, skriver næringslivsavisen.
Thailand, Vietnam, Myanmar og Indonesia har økt handelen med Russland. Juntalederen i Myanmar, som er isolert fra vestlige land etter å ha tatt makten i fjor, reiser til Vladivostok i Russland denne uken for å delta på Eastern Economic Forum. Det skal også være representanter fra Kina og India til stede.
Byttehandler
Russiske banker og selskaper er utestengt fra det internasjonale banksystemet Swift, som benyttes til internasjonale pengeoverføringer. Kina og Russland har klart å omgå sanksjonene ved å inngå byttehandler. Russland leverer olje og gass med oppgjør i yuan. Kina selger it-produkter til Russland.
Nikkei Weekly viser til fraktfly fullastet med smarttelefoner fra Xiamoi og annet it-utstyr som tok av fra Xi'an og landet i St. Petersburg.
Offisielle statistikker viser en vekst i den kinesiske eksporten til Russland på 20 prosent i juli, til 6,7 milliarder dollar. Kinas import fra Russland var på over 10 milliarder dollar. Handel i russiske rubler og kinesiske yuan er rekordhøy, ifølge Bloomberg.
Analytikere ved den tyske tenketanken Merics skriver i et innlegg i The Diplomat at Kina fyller tomrommet som har oppstått på grunn av sanksjonene, men at dette skjer på kinesiske vilkår og betingelser for å skjerme store og viktige kinesiske selskaper fra sanksjoner.
«Kina har nektet å innføre sanksjoner. Etter en innledende tilpasningsfase, har de i det siste ikke holdt tilbake for å styrke de økonomiske båndene til Russland. Samtidig tar Kina sikte på å minimalisere risikoen for OECD-sanksjoner og krever høyere priser fra nabolandet. Spesielt gjelder dette produkter som har strategisk viktig betydning, blant annet halvledere», skriver analytikerne François Chimits og Antonia Hmaidi.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.