– Det er helt uforståelig. Russland er en x-faktor som vi ikke kjenner. Det må ligge noe i forholdet mellom Trump og Russland som vi ennå ikke vet, sier Grandhagen, som i dag jobber som risikoanalytiker for DNB.
Tror mest på Putin
Mandagens pressekonferanse med Trump og Vladimir Putin i Helsingfors har skapt meget sterke reaksjoner verden over, og også innad i Det republikanske partiet.
Skulder ved skulder med Putin sa Trump at han tror like mye på sine egne etterretningsorganer og justismyndigheter, som på russerne. Men at han ikke ser noen grunn til at Russland skulle ha blandet seg inn i presidentvalget som han selv vant i 2016.
Trump konfronterte ikke Putin med sine egne myndigheters beviser på at Russland hacket og påvirket presidentvalget i 2016, og han sa han trodde på Putins ord om at så ikke hadde skjedd.
Logrer for Putin
– Det er helt utrolig at Trump kunne stå der og logre for Putin. Han svikter fullstendig USA som stat og hevder ikke amerikanske standpunkter i det hele tatt, sier Grandhagen.
Han sier man må se hele Trumps besøk i Europa under ett. Først Nato-toppmøtet i Brussel der han aggressivt forsøkte å splitte sine egne allierte. Deretter besøket i Storbritannia der han miskrediterte og ydmyket statsminister Theresa May, blant annet med sine utspill om brexit. Til sist det famøse møtet med Putin i Helsingfors der han ikke tok opp noen konflikttemaer med styrke.
– Det hele er merkelig, og det må være noe her i forholdet til Russland og Putin vi ennå ikke vet. Derfor blir etterforskningen til spesialetterforsker Robert Mueller stadig viktigere og mer interessant, sier Grandhagen.
Bare de siste dagene, mens Trump var i Europa, har Mueller og det amerikanske justisdepartementet tatt ut tiltale mot 12 russiske offiserer i den militære etterretningstjenesten GRU. Mandag ble også en russisk kvinne arrestert i USA, mistenkt for spionasje. Denne kvinnen skal blant annet ha hatt møter med Trumps sønn Don jr.
Men Trump konfronterte ikke Putin med noe av dette, da han hadde sjansen.
– Det er meget påfallende at Trump ikke tok opp disse sakene med Putin, sier Grandhagen.
Finansiert av russerne?
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i Sparebank 1 Markets, tror det er all grunn til å stille spørsmål om årsaken til det Trump sier og gjør, er at han har vært finansiert av russiske myndigheter.
– Trumps Russland-historier er skremmende. Hvis bare en brøkdel av det pressen skriver om det økonomiske samkvemmet han har hatt med russerne er sant, så er det urovekkende at USA har en slik president, sier Andreassen.
Han viser til en fersk sak i Financial Times som peker på at et Trump-hotell i Canada kan ha hatt hemmelig tilknytning til Kreml-støttede investorer. Avisen skriver at det er grunn til å stille spørsmål ved «Trumps sårbarhet for uønsket tilknytning nå som han er i Det hvite hus».
– Folk er bekymret for hva slags ledere som sitter i Det hvite hus, sier Andreassen.
Skiller ikke personlig og nasjonal sikkerhet
Amerikaner og seniorforsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (Nupi), Patrick Cullen, tror det er en enklere forklaring på Trumps oppførsel enn en russisk x-faktor.
Han forteller at Trump ikke skiller mellom russisk innblanding i presidentvalget, russisk innblanding i hans egen administrasjon, og spekulasjonene om at russerne har noe på han.
– Anklagene om russisk innblanding i valget er blitt brukt av demokratene for å så tvil om presidentskapets legitimitet. Derfor blånekter han på alt som har med russerne å gjøre, og differensierer ikke det som går på han personlig, og det som går på nasjonal sikkerhet. Det gjør ironisk nok at han virker skyldig i anklagene, sier Cullen.
Seniorforskeren mener Trumps retorikk og handlinger ikke samsvarer, men at denne skarpe retorikken kan skade USA.
– Til tross for at han kommer med noen av de mest skandaløse uttalelsene noen president har gjort noensinne, så gjenspeiles det ikke i handlingene hans, sier Cullen, og trekker frem at Trumps kritikk av Nato har ført til et sterkere samarbeid i form av større bidrag fra medlemslandene.
Gavepakke til demokratene
Uansett hva Trumps beveggrunn er, begynner stadig flere av republikanerne i Kongressen nå å reagere på presidentens ymse utspill. Selv om man knapt kan snakke om noen republikansk exodus ennå, øker frykten for å miste flertallet både i Representantenes hus og Senatet ved de viktige mellomvalgene i november.
Tirsdag var det kun den republikanske senatoren Rand Paul fra Kentucky som helhjertet støttet Trump, mens de aller fleste andre republikanerne i Kongressen kom med kritikk av varierende styrke.
– Dette var en gavepakke til demokratene, sier Grandhagen.
Blant USAs Nato-allierte i Europa vokser samtidig uroen. Tyskland har alt erklært at man ikke lenger kan stole på amerikanerne, og i Baltikum øker frykten selv om forsvarsminister James Mattis etter beste evne forsøker å slukke de mange brannene Trump antenner.
– Psykologien er viktigst nå, men det er klart at det hersker en betydelig tvil om hva USA egentlig mener om Nato. De allierte kan ikke lenger være sikre på hva USA mener i dag, for ikke å snakke om tre måneder. Men jeg tror Nato vil halte videre. Det er ikke i hverken Europa eller USAs interesse å oppløse Nato, sier Grandhagen.
«Ikke markedviktig»
Andreassen ser ikke tydelige reaksjoner i markedene, hverken på møtet mellom Trump og Putin, eller alle reaksjonene i etterkant.
– Ingenting, aksjemarkedene var ganske stabile i går. Det er mange andre ting som går, som det skuffende resultatet fra Netflix, men ikke som følge av gårsdagens diplomatiske hendelser.
– I tillegg er Russland uviktig i økonomisk sammenheng. Landet er lite integrert i resten av verdensøkonomien, med unntak av noe gass og olje som selges til Europa. Møtet var ikke markedsviktig, sier Andreassen.(Vilkår)
