Denne uken kommer en rapport som kan ende med at flere titall søkkrike russere med politiske bindinger til Kreml svartelistes i USA.
De nye sanksjonene er knyttet til innblanding i det amerikanske presidentvalget. Disse sanksjonene kommer i tillegg til sanksjoner i forbindelse med annekteringen av Krimhalvøya og krigen i Øst-Ukraina, og korrupsjon og maktmisbruk som rammes av Magnitskij-lovene.
I skyggen av Trump
De nye og skjerpede sanksjonene har i stor grad druknet i all støyen rundt president Donald Trumps Russland-problemer.
Rapporten «The Kreml Report» er allerede overlevert finansdepartementet og finansminister Steven Mnuchin, som formelt administrerer de nyeste sanksjonene. Rapporten skal danne grunnlag for de nye sanksjonene, inkludert svartelisting av enkeltpersoner.
Russland-ekspert Anders Åslund ved Atlantic Council i Washington har bidratt til rapporten. Han sier rapporten ikke anbefaler navn, men sier 40–50 navn bør stå på listen for å få maksimal virkning.
– Alle kjenner mange av disse navnene. Men for best mulig effekt bør det ikke står for mange på listene, sier Åslund.
President Vladimir Putins tidligere økonomiske rådgiver Andrej Illarionov, som også har bidratt til rapporten, ønsker skarpere lut, og minst hundre personer på sanksjonslisten. Den liberale økonomen, som dramatisk brøt med Kreml i 2005, er nå tilknyttet Cato Institute i Washington og kjent som en innbitt kritiker av Putin.
– Russiske forretningsfolk må spørre seg selv, er jeg en del av Putins maskineri, sier Daniel Fried, tidligere toppdiplomat og sjefskoordinator for sanksjonspolitikken under Obama, til Bloomberg.
Fried, Åslund og Illarionov bidrar alle med innspill til finansdepartementet med navn som bør stå på listen.
Nervøst i Moskva
Nervøse russiske rikinger skal de siste ukene og månedene ha drevet intens lobbyvirksomhet med amerikanske toppadvokater og lobbyister for å unngå å havne på sanksjonslistene. Fried forteller om et trykk han sjelden har opplevd maken til.
I Moskva og andre steder som huser rike russere råder også frykten og nervøsiteten.
– Listen har forårsaket mer bekymring blant rike russere i Moskva, London og Genève enn noen gang siden sanksjonene mot Russland først ble innført etter Ukraina, sier Michael Caputo, tidligere rådgiver for Donald Trump, nå konsulent for russisk næringsliv, til The New York Times.
Jakub Godzimirski, Russland-ekspert og forsker ved Nupi, mener russiske oligarker har god grunn til å være nervøse.
– Båndene er tette og ingen vet hvor grensen mellom politisk og økonomisk makt går i Russland, sier Godzimirski.
Personer og selskaper på svartelisten risikerer å få frosset og beslaglagt bankkontoer og annen eiendom i utlandet. Skiferier til Alpene, badeferier til Middelhavet og shoppingweekender til Paris og Milano kan gå fløyten, i likhet med oligarkbarnas skoleplasser ved dyre privatskoler i England.
Ifølge en rapport gjengitt i Business Insider har russiske rikinger nå gjemt bort over tusen milliarder dollar i utlandet, noe som er mer enn en tidobling det siste tiåret.
– Det er opplagt at mange nå er redde for pengene i utlandet. Men fortsatt er det kanskje tryggere å ha pengene i en vestlig bank enn i en russisk bank som kanskje går konkurs, sier Godzimirski.
Han sier rike russere gjerne har pengene i utlandet for å sikre seg mot politisk ustabilitet i Russland, og for å gjemme seg for russiske skattemyndigheter.
Ingen politiske konsekvenser
Paradoksalt nok kan svartelistingen av oligarker i Vesten bidra til Putins mål om at penger i utlandet hentes hjem til Russland.
Blant aktuelle navn trekker Gadzimirski særlig frem Oleg Deripaska, som er blant de aller rikeste i Russland med sine store eiendeler særlig innen aluminium. Deripaska har tette bånd ikke bare til Putin, men også til Paul Manafort som jobbet for ham i en årrekke.
Manafort ble senere Trumps valgkampsjef og er nå tiltalt av Russland-etterforsker Robert Mueller blant annet for å konspirere mot USA
Andre oligarker som ikke allerede er svartelistet, som den tidligere Telenor-kjenningen Mikhail Fridman, nevnes også i spekulasjonene.
Men Godzimirski tror konsekvensene av svartelisting begrenses til å gjøre livene litt ubehagelig for enkeltpersonene som rammes.
– Dette vil ikke få noen politiske konsekvenser. Putin blir gjenvalgt til en ny periode og ingenting endres, sier Godzimirski.
De vestlige sanksjonene mot Russland har sammen med lavere oljepriser bidratt til bråstopp i den russiske økonomien. Russland gikk i fjor gjennom en resesjon, men for i år er det ventet svak vekst etter at oljeprisen har tatt seg opp mot 70 dollar fatet.
Frederick Kempe, sjefen for tenketanken Atlantic Council, sa nylig på økonomitoppmøtet i Davos at sanksjonene alene har barbert bort ni prosent av den russiske økonomien, målt i brutto nasjonalproduktet.
Kreml har protestert mot planene om nye sanksjoner, og hevder blant annet at de er ulovlig innblanding i det russiske valget i mars.(Vilkår)
