– Russland gikk inn i 2020 med optimisme, spesielt når det gjelder makroøkonomien, sier Chris Weafer, partner og analytiker i Macro-Advisory i Moskva.

Den vedvarende uroen i Midtøsten, og spesielt den tilspissede situasjonen i Iran, bidrar til at oljeprisen holder seg relativt høy, over 65 dollar fatet.

Foran skjema

Russland konkurrerer med Saudi-Arabia om å være verdens største oljeprodusent, og oljeprisen er pilaren i den russiske petroøkonomien.

Russland har inngått avtaler med Opec og Saudi-Arabia for å støtte opp om oljeprisen. Amerikanske og vestlige sanksjoner mot Venezuela og Iran er rene gavepakker til finansdepartementet i Moskva.

Prisen på nordsjøoljen brent var på vel 53 dollar fatet ved inngangen av 2019, og endte året rundt 25 prosent høyere. Russland budsjetterte med en snittpris på 57 dollar i 2019, og endte dermed med et budsjettoverskudd på rundt 30 milliarder dollar.

Stadig uro i Midtøsten med problemer med skipstrafikken i Persiagulfen, bombing av saudiske oljeinstallasjoner, og sist bombeutvekslingene mellom Iran og USA, er alle faktorer som presser oljeprisen opp.

Russland har også for 2020 budsjettert med en oljepris på 57 dollar fatet, noe Weafer mener er for lavt.

– Gitt at Russlands avtale med Opec holder oljeprisen stabilt bør oljeprisen bli liggende innenfor 60–70 dollar i 2020, sier Weafer.

Det borger for nok et budsjettoverskudd i størrelsesorden 30 milliarder dollar for inneværende år.

Børs og rubel opp

Russiske børser var blant dem som steg aller mest i 2019, drevet av energiaksjer. Det russiske aksjemarkedet var opp bortimot 50 prosent i fjor, mot cirka 40 prosent i Kina og knapt 30 prosent i USA.

Børsoppgangen i Russland har bare fortsatt etter nyttår.

Gitt selskapenes inntjening handles fortsatt russiske aksjer med betydelig rabatt sammenlignet med i Vesten. Russland-rabatten kommer av statens jerngrep over næringslivet, svakt rettsvern og utstrakt korrupsjon, på toppen av betydelig politisk risiko.

Den russiske rubelen har også styrket seg i takt med den økonomiske fremgangen i Russland. I 2019 styrket rubelen seg cirka ti prosent mot en knallsterk dollar, noe som slår rett inn på bunnlinjen når olje eksporteres og selges i dollar.

Men president Vladimir Putin sliter med å få fart på den økonomiske veksten igjen etter det dramatiske oljeprisfallet i 2014, som i tid falt sammen annekteringen av Krimhalvøya og vestlige sanksjoner. Russland sliter med å komme over en vekst på to prosent, i likhet med de fleste landene i EU.

Sanksjonene biter ikke

Men sanksjonene fra 2014, som ble innskjerpet på grunn av krigen i Øst-Ukraina, har langt fra tvunget Kreml i kne.

Weafer sier det ikke er noen tvil om at sanksjonene er negative for russisk økonomi. Men samtidig har sanksjonene til en viss grad tvunget frem en lenge etterlengtet diversifisering av russisk økonomi og næringsliv, med mindre import og mer lokal produksjon av varer og tjenester som ikke er energi og andre råvarer.

Skjerpede amerikanske sanksjoner, blant annet mot gassrørledningen Nord Stream 2, skaper også sterke reaksjoner i Europa, og særlig i Tyskland som er mottager av gassen. Senest sist uke var forbundskansler Angela Merkel i Moskva for å diskutere saken med Putin.

– Sanksjonene betyr forsinkelser for Nord Stream 2, men ikke at den blir skrinlagt. Men å håpe at stemningen i Washington for sanksjoner er i ferd med å avta synes misforstått, sier Weafer.

Arbeid på den omstridte gassrørledningen Nord Stream 2 nær Kingisepp i Leningrad-regionen. Rørledningen går via Finskebukta og Østersjøen til Greifswald i Tyskland.
Arbeid på den omstridte gassrørledningen Nord Stream 2 nær Kingisepp i Leningrad-regionen. Rørledningen går via Finskebukta og Østersjøen til Greifswald i Tyskland. (Foto: Anton Vaganov/Reuters/NTB Scanpix)

Kongressen i USA kan innen kort tid vedta den såkalte DASKAA-loven (Defending American Security from Kreml Aggression Act), som kan bety enda strengere sanksjoner. Weafer mener denne loven i hovedsak er rettet mot å skade president Donald Trumps sjanser for gjenvalg, men at den uansett motivasjon vil ramme russisk økonomi.

Alt sommeren 2017 vingeklippet Kongressen president Trump og tok gjennom lov kontrollen over sanksjonspolitikken mot Russland. Årsaken var frykt for at Trump på grunn av sine Russland-affærer på egen hånd kunne finne på å oppheve sanksjonene Russland uten å få noe igjen politisk.

Geopolitisk fremgang

Uroen i Midtøsten styrker også Russlands geopolitisk stilling, spesielt i Midtøsten der USA lenge har signalisert en exit. Det er nå i praksis Russland som bestemmer hva som skjer videre i Syria, og den økte spenningen i Iran gjør at prestestyret i Teheran i stadig større grad vender seg mot Moskva.

Russland og Nato-landet Tyrkia har også funnet tonen i Syria, og Ankara er i ferd med å gjøre store russiske våpenkjøp. Nå senest har Russland og Tyrkia i samarbeid fremforhandlet en våpenhvile i Libya, og kan få innflytelse over store oljeressurser i det nordafrikanske landet.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.