Fredag 6. mars i år var det tre år lange partnerskapet mellom Russland og Opec over. Avtalen, omtalt som Opec+, hadde sikret relativt stabilt høye oljepriser gjennom at begge parter begrenset produksjon og eksport av olje.

7. mars kunngjorde Russland at oljeproduksjonen skulle økes, og russerne tilbød samtidig saftige prisrabatter. Saudi-Arabia, det helt dominerende Opec-landet, varslet samtidig at de ikke lenger ville lede an med produksjonskutt for å støtte opp om oljeprisen.

Med åpen priskrig mellom verdens to største oljeeksportører lå alt til rette for massiv uro i oljemarkedet. Russland eksporterte før krisen rundt fem millioner fat råolje om dagen, pluss nesten fem millioner fat såkalte oljeekvivalenter i form av raffinerte oljeprodukter, mens saudierne eksporterte til sammen rundt syv millioner fat, nesten utelukkende råolje.

Gjennom helgen var oljemarkedet preget av panikk og villrede, og mandag 9. mars stupte oljeprisene globalt.

Alvoret rundt den globale koronapandemien hadde samtidig begynt å synke inn i markedene, og prisen på nordsjøolje hadde alt falt fra over 60 dollar fatet til under 50 dollar. Kraftig global etterspørselssvikt, minst 25 prosent ifølge Eurasia Group, har siden sendt prisen på nordsjøolje i fritt fall.

Norske Tomax var blant selskapene som nøt godt av oljeboomen i Midland, Texas.
Norske Tomax var blant selskapene som nøt godt av oljeboomen i Midland, Texas. (Foto: Jan Johannessen)

Fikk mer enn han krevde

Chris Weafer, analytiker og sjef for Macro-Advisory i Moskva, har fulgt Russland og oljemarkedet i en årrekke. Han fremholder at både Russland og Saudi-Arabia taper på priskrigen, men at begge kan ha samme mål, nemlig å kvitte seg med brysomme konkurrenter.

– Som i alle kriger blir det store indirekte skader. I dette tilfellet amerikanske høykostnads skiferoljeprodusenter. Det er foreløpig ren gjetting hvor raskt og hvor mye den amerikanske oljeproduksjonen kuttes, og hvor mye, men både Moskva og Riyadh følger nøye med. Dette kan bli helt avgjørende for om og når de finner ut at det er tid for fredssamtaler, sier Weafer.

Som i alle kriger blir det store indirekte skader. I dette tilfellet amerikanske høykostnads skiferoljeprodusenter
Chris Weafer, analytiker og sjef for Macro-Advisory i Moskva

Før oljepriskollapsen klaget USAs president Donald Trump jevnlig over Opec og høye oljepriser. Da prisene begynte å falle jublet han over at det nå ble billigere for amerikanske bilister å fylle tanken. Men pipen har nå fått en litt annen lyd, og Trump har beskrevet priskrigen som «crazy».

Sent mandag snakket Trump og hans russiske kollega Vladimir Putin på telefon. Et hovedtema var olje, der Trump ba Russland og Saudi-Arabia komme frem til en våpenhvile i priskrigen.

Hjulpet av den høye oljeprisen har produksjon av skiferolje tatt helt av, og gjort USA til verdens største oljeprodusent og nærmest selvforsynt med olje. USA produserer nå mer skiferolje enn den samlede oljeeksporten fra Russland og Saudi-Arabia.

Men skiferolje er dyrt å produsere, og Trump merker nå presset fra konkurstruede små skiferoljeselskaper i USA. De store multinasjonale amerikanske olje- og energiselskapene som har vært positive til Trump stuper nå på børsen, i takt med at oljeprisen faller.

Oljeanalytiker Helge André Martinsen i DNB Markets skriver i et notat tirsdag at amerikanske skiferoljeprodusenter, som i Texas, nå selv tar til orde for samordnede produksjonskutt på i størrelsesorden 20 prosent for å berge næringen fra massekonkurser.

Oljeprisen rykket et lite knepp opp etter samtalen mellom Trump og Putin. Men lite kom ut av samtalen, mer enn at det ble avtalt flere møter og at begge parter uttrykker at det er viktig med stabilitet i oljemarkedet.

Solen kan gå ned for den amerikanske oljenæringen her i Williston, Nord-Dakota.
Solen kan gå ned for den amerikanske oljenæringen her i Williston, Nord-Dakota. (Foto: Orjan F. Ellingvag)

Takk for sist fra Putin

Weafer påpeker at Putin har liten grunn til å hjelpe Trump og amerikanske oljeselskaper, i hvert fall så lenge USA og Vesten opprettholder de økonomiske sanksjonene som ble innført mot Russland etter annekteringen av Krimhalvøya og krigen i Øst-Ukraina.

Putin på sin side har sverget på at han ikke vil legge seg på kne for Vesten og be om at sanksjonene fjernes.

Selv om både Russland og Saudi-Arabia taper milliarder av kroner hver dag på priskrigen, påpeker Weafer at begge landene er bedre rustet til en priskrig enn private skiferoljeprodusenter i USA.

Russland har et oljefond og er i praksis gjeldfri, og gjennom privatisering av Sberbank, landets største bank, får uansett oljeprisfallet lite å si for statsbudsjettet i år. Russlands problem er at kapasiteten til å øke oljeproduksjonen er liten, kun 0,5 millioner fat om dagen.

Saudi-Arabia på sin side har også et stort oljefond, samt kapasitet til å øke produksjonen kraftig for å kompensere for prisfallet. Saudi-Arabia planlegger nå å øke eksporten fra syv millioner til 10,6 millioner fat om dagen i mai. Martinsen i DNB Markets opplyser at mesteparten av eksportveksten blir til Europa, i direkte konkurranse med russisk olje.

En nikkepumpe i utkanten av Williston. Oljeboomen fortsetter i Williston, Nord-Dakota.
En nikkepumpe i utkanten av Williston. Oljeboomen fortsetter i Williston, Nord-Dakota. (Foto: Orjan F. Ellingvag)

Både i Russland og Saudi-Arabia er de statsdominerte oljeselskapene mindre avhengig av gode kvartalstall enn i USA og Vesten, og kan ta seg råd til å tape på kort sikt for å vinne i lengden.

Igor Setsjin, sjefen i statsdominerte Rosneft og ofte omtalt som Russlands «oljetsar», sier ifølge oilprice.com at oljeprisen vil stige til 60 dollar fatet igjen så snart amerikansk skiferolje er ute av markedet.

– Nå er det bare å vente og se hvem som blunker først, sier Weafer.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.