Elvira Nabiullina er den siste sentralbanksjefen som må bite i det sure eplet og sette opp renten. Den russiske sentralbanken jekket fredag opp nøkkelrenten med 0,25 prosentpoeng til 7,50 prosent. Dette er den første renteoppgangen i Russland siden valutakrisen i 2014, og over tre år med vedvarende og store rentekutt.

I en kunngjøring velger sentralbanken å legge vekt på at renten settes opp for å temme inflasjonen som er på vei mot 5,5 prosent neste år. Målet er fire prosent i 2020.

Valutakrise i sentrum

Men i markedene er det de massive valutafallene i verdens fremvoksende økonomier, som Russland er den del av, som skaper uro. Den russiske rubelen falt denne uken til de laveste nivåene på to år mot dollar, og styrket seg umiddelbart fredag etter rentehoppet.

Børsene i Moskva mottok også meldingen fra sentralbanken med begeistring.

Den russiske valutaen har lenge vært under press på grunn av stadig innskjerping av de vestlige økonomiske sanksjonene og den vedvarende spente geopolitiske situasjonen.

Rubelfallet har rammet den jevne russer hardt, med stadig dyrere varer og tjenester, særlig på import fra utlandet. Den delen av russisk næringsliv som fortsatt har tilgang til kreditter i Vesten har fått økte lånekostnader, selv om sanksjonene også har gitt incentiver for lokal produksjon av enkelte varer, særlig innen landbruket.

Rådyre dollarlån

Etter finanskrisen for ti år siden lot mange land og selskaper seg friste til å ta opp lån i dollar, da den amerikanske valutaen var svak og rentene rekordlave. De billige lånene svekket i mange tilfeller budsjettdisiplinen, og dette er nå i ferd med å bli et alvorlig problem som truer både hvert enkelt land og som kan skape ubalanse i hele den globale økonomien.

Investeringsbanken Morgan Stanley har regnet ut at de 21 største fremvoksende landene har økt sine dollarlån fra 2800 milliarder til 6400 milliarder dollar på ti år, og at situasjonen vil forverres betydelig når de lokale valutaene svekkes og gjelden skal betales i dollar. Lave renter er en fattig trøst når inntektene er i en lokal valuta som har mistet halve verdien mot dollar, når renter og avdrag skal gjøres opp i dollar.

Analytikere og investorer frykter i verste fall mislighold og statskonkurser som kan utløse en ny global finanskrise, og de følger derfor ekstra godt med hva sentralbankene i disse fremvoksende markedene nå gjør.

Argentina er kanskje det mest prekære eksempelet akkurat nå, der sentralbanken sist uke satte renten opp til hele 60 prosent og regjeringen lanserte en skikkelig økonomisk hestekur.

Torsdag denne uken satte Tyrkia opp renten fra 17,75 prosent til 24 prosent, selv om mektige president Recep Tayyip Erdoğan hadde sverget på at så ikke skulle skje.

Frykter ny Asia-krise

Økonomene følger nå særlig nøye med på de store asiatiske landene Indonesia og India, der valutaene også har falt kraftig.

– En kjedereaksjon fra Argentina og Tyrkia kommer mot oss, sa analysesjef Norico Gaman hos meglerhuset pt BNI Sekuritas i Jakarta til Bloomberg News nylig.

Ingen har glemt Asia-krisen, som ble utløst i Thailand for 20 år siden, og som raskt spredte seg til land som Malaysia, Indonesia og Sør-Korea. Det er nå frykt for en reprise, selv om nettopp Thailand ikke regnes for å være i faresonen denne gangen.

Men det er en generell uro for økende risiko i de asiatiske valutamarkedene, og ikke minst uro over om krisen sprer seg til Kina.

Gjennom hele sommeren har den den kinesiske sentralbanken intervenert jevnlig for å forsvare valutaen. Med en handelskrig med USA på trappene, øker risikoen også for Kina.

Brasil og Sør-Afrika er andre land der mistilliten sprer seg og som står på observatørenes risikoliste.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

Dette Renoir-maleriet ble stjålet av nazister for 75 år siden
Sylvie Sulitzer har fått tilbake Renoir-bildet som ble stålet fra hennes bestefar under Annen verdenskrig. Maleriet har en anslått verdi på 1,6 millioner kroner.
02:38 Min
Publisert: