Nikkei-indeksen ved Tokyo-børsen falt med over 3,6 prosent etter knappe to timers handel. Kospi-indeksen ved Seoul-børsen startet dagen med en nedgang på over to prosent. Hverken Japan eller Sør-Korea har egen oljeproduksjon.

– Den største bieffekten av Ukraina-situasjonen er prisøkningen på råvarer. Dette forverrer det japanske bytteforholdet ved at handelsunderskuddet øker, sier valutastrateg Daisaky Ueno hos Mitsubishi UFJ Morgan Stanley i Japan til Bloomberg.

Hang Seng-indeksen stupte med 4,3 prosent idet handelen ved Hongkong-børsen startet.

Kan utløse et sjokk

USAs utenriksminister Anthony Blinken bekreftet på søndag at det er en dialog med europeiske land om å innføre et importforbud av russisk olje. Dette kommer etter en opptrapping i kampene i Ukraina i løpet av helgen.

Oljeprisen steg umiddelbart med 20 prosent da handelen startet mandag. Nordsjøolje (brent spot) ble omsatt til nesten 140 dollar fatet. Etter vel en times handel hadde den stabilisert seg på 130 dollar. Amerikansk lettolje steg til 130 dollar fatet.

Vanlige russere merker rubelfallet: – Prisene har økt sikkert 30–40 prosent
Vanlige russere i blomsterbutikken i Chelyabinsk merker økte priser og fallende rubelverdi etter vestlige sanksjoner.
01:03
Publisert:

– Hvis Vesten kutter det meste av den russiske energieksporten kan det utløse et stort sjokk for de globale markedene, sier sjeføkonom Ethan Harris hos Bank of America til Reuters.

JPMorgan Chase & Co. sier at prisen på nordsjøolje kan ende året på 185 dollar fatet hvis det forstyrrelsene fra Russland fortsetter.

«Konsekvensene av en fullstendig nedstengning av den russiske oljeeksporten til USA vil bli dramatiske», skrev JPMorgan i en rapport i helgen, hvor de også nedjusterte vekstprognosene for USA og Europa, ifølge CNBC.

Amerikanske bilister er vante med drivstoffpriser som ligger langt under europeiske.

– De allerede høye drivstoffprisene vil fortsette å stige grufullt. I enkelte delstater vil vi ganske snart se bensinpriser på fem dollar for en gallon, sier John Kilduff hos Again Capital til Reuters.

Dette gir en literpris på bensin på rundt ti kroner – under det halve av hva mange europeiske bilister må betale.

Vage og vanskelige sanksjoner

Usikkerheten er for tiden stor i hele Asia. Kinas statsminister presenterte vekstprognosene for inneværende år under en tale i Folkekongressen i helgen. Målet er lagt på 5,5 prosent, noe som er det svakeste offisielle vekstmålet på flere tiår.

– Å klare å oppnå dette målet vil kreve en stor innsats, sa statsminister Li Keqiang.

Enkelte asiatiske selskaper har stanset eksporten til Russland, blant annet sørkoreanske Samsung, som hadde en eksportvekst på 14 prosent til Russland i fjor. Andre fortsetter og forsøker å forstå hva de sanksjonene fra EU og USA betyr.

– Vi har satt opp en gruppe med åtte personer som skal studere de økonomiske sanksjonene og amerikanske eksportlover. De er vanskelige, kompliserte og vage. Jeg måtte slå opp uttrykket «dual-use» og vi er fortsatt ikke sikre på om våre produkter vil inngå, sier styreformann James Hwang hos det taiwanske selskapet Getac Holdings, som har spesialisert seg på å utvikle datamaskiner som kan benyttes utendørs, til Nikkei Asia.

«Dual-use» betyr at et produkt eller komponent kan benyttes til både sivile og militære formål.

Inflasjonspress og stagflasjon

Det er ikke bare energiprisene som har gjort et byks. Prisen på nikkel steg med 20 prosent i forrige uke. Aluminium er 15 prosent høyere.

Fremtidskontraktene på hvete steg med hele 60 prosent i forrige uke til det høyeste på 14 år. Russland og Ukraina står for 30 prosent av den globale hveteeksporten.

Alt dette fører til inflasjonspress over hele verden. Inflasjonstallene for februar fra blant annet USA og Norge kommer denne uken.

«For den amerikanske økonomien ser vi nå stagflasjon med vedvarende høyere inflasjon og lavere økonomisk vekst enn ventet før krigen», skriver Yardeni Research i en ny rapport, ifølge Bloomberg.

I Tyrkia har bensinprisen steget fra 9,7 lire i desember til 18,7 lire i slutten av forrige uke. I Kina og deler av Sørøst-Asia stiller staten med subsidierer for å holde drivstoffprisene nede – og for å unngå protester.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.