– Klær er en livsnødvendighet. Den russiske befolkningen har samme rett til å leve som oss andre, sa grunnlegger og styreformann for Fast Retailing, Tadashi Yanai, til den japanske næringslivsavisen Nikkei Asia denne uken.

Uttalelsene har skapt kraftige reaksjoner. Selskapet står bak tekstilgiganten Uniqlo. Selskapet har ekspandert raskt i fremvoksende markeder det siste tiåret, og har over 50 utsalg i Russland. Selskapet har en børsverdi på 490 milliarder kroner.

Uniqlo konkurrerer med svenske H&M og spanske Inditex, som står bak Zara. Begge konkurrentene har stengt ned i Russland.

Massivt press

McDonald’s, Coca-Cola og Starbucks har vært under massivt press de siste dagene om å trekke seg ut fra Russland – slik konkurrentene har gjort. På Twitter har #BoycottMcDonalds og #BoycottCocaCola fått økt oppslutning. Tirsdag kveld ga selskapene etter.

– Våre hjerter er hos folket som gjennomlever urimelige effekter fra disse tragiske hendelsene i Ukraina, sa Coca-Cola i en pressemelding.

Dette kom timer etter at McDonald’s sa de vil stenge de nesten 900 utsalgene i Russland. Det russiske og ukrainske markedet sto for nesten ti prosent av omsetningen i 2021. De over 60.000 ansatte vil fortsatt få lønn.

I gapestokken

Yale University oppdaterer daglig en liste over internasjonale selskaper som har trukket seg ut, og selskaper som fortsatt har en betydelig tilstedeværelse i Russland. Ifølge den siste oversikten har over 300 selskaper forsvunnet.

Professor Jeffrey Sonnenfeld ved Yale School of Management leder arbeidet med å legge press på internasjonale selskaper.

Dette er «name and shame»-metode, hvor selskaper som fortsatt er i Russland skal navngis på oversikten «Companies that remain in Russia with significant exposure».

Han trekker sammenligninger til den vellykkede boikotten av apartheidregimet i Sør-Afrika på midten av 1980-tallet, hvor 200 selskaper trakk seg ut samtidig.

– Vladimir Putin, som er den mest ondskapsfulle autokraten i dette århundret, hersker med tyranni og frykt. Når han fortsetter å mislykkes, vil folk miste frykten for ham og han vil miste makten, skriver Sonnenfield i et innlegg i Fortune Magazine.

Selskaper som anleggsmaskinselskapet Caterpillar, næringsmiddelselskapet Nestlé, finansinstitusjonen Citi, og hotellgigantene Hyatt, Hilton og Marriott har fortsatt aktiviteter i Russland, ifølge oversikten fra Yale School of Management.

– Jeg har fått telefoner fra konsernsjefer som spør hvorfor vi ikke har dem på riktig liste, og hva de må gjøre for å enten avklare eller ta en sterkere holdning, sier han til Washington Post.

Presses av visestatsminister

De fleste asiatiske selskaper har foreløpig ikke trukket seg ut fra Russland. Sørkoreanske Samsung har suspendert leveranser av rundt 1600 produkter til Russland. Dette skyldes delvis at selskapet benytter amerikanske komponenter og patenter i mange av produktene.

Det japanske industrikonglomeratet Hitachi er under press fra den ukrainske regjeringen om å trekke seg ut fra Russland. Visestatsminister Mykhajlo Fedorov sendte et brev til Hitachi-ledelsen på tirsdag.

«Jeg oppfordrer Hitachi Global om å slutte med å levere produkter og tjenester i Russland, all den tid deres stridsvogner og missiler dreper ukrainere», skrev Fedoroc i et innlegg på Twitter.

Kan ta markedsandeler

Det russiske markedet har vært lite for asiatiske selskaper. Samsung, Sony, LG, Sumitomo og Toyota har den største omsetningen i Russland. Den lå på mellom to og 3,2 milliarder dollar i siste regnskapsår, ifølge Nikkei Asia. Europeiske selskaper er langt mer sårbare.

Japan Tobacco har en markedsandel på 37 prosent i Russland, og 4500 ansatte. Selskapet sto alene for rundt 1,4 prosent av den russiske statens skatteinntekter i 2020.

– Det er flere grupper som kan forsterke tilstedeværelsen på det russiske markedet, spesielt fra Kina og India. Dette vil gjøre verden mer vertikal, ettersom land går vekk fra de globale systemene og bygger sine egne, uavhengige akser. Dette øker risikoen for selskaper overalt, sier fremtidsforsker Abishur Prakesh ved Center for Innovating the Future, til den japanske næringslivsavisen.

Professor Sonnenfeld anbefaler selskaper om å forkaste tanken om at dette på en eller annen måte kan være en «vinn-vinn-situasjon».

– Historien viser at bedriftsledere ser verdien av å bekrefte sannheten og ta et standpunkt. Konsernsjefer trenger anerkjennelse fra andre i samme situasjon, sier han til Washington Post.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.