Mandag kveld beordrer Vladimir Putin «fredsbevarende styrker» inn i de østukrainske utbryterregionene.
Det skjer etter at han i en tv-sendt tale mandag kveld anerkjente uavhengigheten til Donetsk og Luhansk øst i Ukraina.
Signeringen av dekretet om anerkjennelse ble deretter sendt direkte. Financial Times' Moskva-reporter skriver at det i dekretene står at Russland skal sende tropper inn i Ukraina på et «fredsbevarende oppdrag».
Troppene skal bli værende i territoriet til separatiststatene har signert traktater om «vennskap, samarbeid og gjensidig hjelp»
Putin åpnet talen med å si at regionene i Øst-Ukraina er en integrert del av den russiske historien. Han brukte talen til å beskrive Ukrainas historie helt tilbake til sovjettiden, uttalte at Ukraina ble skapt av Lenin i sovjettiden, og at Øst-Ukraina fra gammelt av var russisk territorium.
Da Sovjetunionen kollapset i 1991 ble Russland «ranet», sa Putin i talen.
Etter Putins tale skriver Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj på Twitter at han har diskutert hendelsene de siste timene med USAs president Joe Biden. Han har også planlagt en samtale med britenes statsminister Boris Johnson.
I morgen møtes det nasjonale sikkerhets- og forsvarsrådet i Ukraina.
Sterke reaksjoner
Putins beslutning møter sterke reaksjoner fra europeiske statsledere. Nato-sjef Jens Stoltenberg skriver på Twitter at han fordømmer beslutningen.
Ifølge nyhetsbyrået AFP vil USA innføre sanksjoner mot utbryterregionene i Øst-Ukraina. EU vil gjøre det samme, ifølge DPA.
Også utenriksminister Anniken Huitfeldt fordømmer beslutningen.
– Norge fordømmer den russiske beslutningen om å anerkjenne de selverklærte «folkerepublikkene» i Luhansk og Donetsk som selvstendige stater, sier utenriksminister Anniken Huitfeldt
– Beslutningen er nok en krenkelse av Ukrainas suverenitet. Norge støtter konsekvent Ukrainas selvstendighet og territorielle integritet innenfor internasjonale anerkjente grenser, sier utenriksministeren.
Britenes statsminister Boris Johnson uttaler:
– Dette er en åpenbar krenkelse av Ukrainas suverenitet og integritet.
Putins beslutning kommer etter at han tidligere på dagen kalte inn det russiske sikkerhetsrådet til møte på kort varsel.
– Bruken av Ukraina som et instrument for konfrontasjon med landet vårt, utgjør en alvorlig og svært stor trussel mot oss, sa han.
I møtet understreket samtidig at Moskvas fremste prioritet «ikke er konfrontasjon, men sikkerhet». Sikkerhetsrådet diskutere ifølge Putin også Dumaens forslag om å anerkjenne de separatistkontrollerte områdene Donetsk og Luhansk i Øst-Ukraina som uavhengige.
Advarte Putin
I forkant av Putins beslutning gjorde EU det klart at en anerkjennelse vil være et brudd på folkeretten.
– Vi ber president Putin respektere folkeretten og Minsk-avtalene og venter at han ikke anerkjenner Donetsk og Luhansk som uavhengige regioner, sa EUs utenrikssjef Josep Borrell.
De to utbryterregionene har siden 2014 vært kontrollert av russiskstøttede separatister, som i snart åtte år har ligget i krig med ukrainske regjeringsstyrker.
Den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj ba om et hastemøte i FNs sikkerhetsråd, ifølge en Twitter-melding fra Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba tidligere mandag ettermiddag.
Tyskland forbundskansler Olaf Scholz snakket med Putin i telefonen mandag, og advarte han mot å anerkjenne områdene. Etter samtalen innkalte Scholz til et hastemøte med sine nærmeste allierte.
Verste siden finanskrisen
Etter at møtet i det russiske sikkerhetsrådet startet, falt Moskva-børsen falt kraftig. På sitt verste falt indeksen mer enn 16 prosent – det største intradag-fallet siden finanskrisen. Indeksen endte ned drøyt 11 prosent, noe som er det verste børsfallet siden annekteringen av Krimhalvøya i 2014.
Den russiske rubelen har svekket seg to prosent, og hittil i år har den falt 5,8 prosent. Å «hedge» seg mot fall i rubelen, har ikke vært dyrere siden 2015, skriver Bloomberg.
De europeiske børsene var også preget av brede børsfall. Samtidig hopper oljeprisen nesten fire prosent til 96,18 dollar fatet. Wall Street er stengt mandag ettermiddag, men alle de amerikanske indeksene faller i fremtidshandelen.
Mens Joe Biden gjentatte ganger har advart mot at en russisk invasjon kan være nært forestående, har russiske myndigheter avvist dette.
Reuters skriver at det russiske ratingbyrået ACRA estimerer at Russland importerte utenlandsk valuta for fem milliarder dollar i desember – opp fra 2,65 milliarder dollar året før – for å sikre seg mot potensielle sanksjoner fra Vesten.
Les DNs reportasje fra Ukraina her:
Sammenstøt med ukrainske soldater
Tidligere mandag hevdet russiske myndigheter at militæret har ødelagt to ukrainske militærkjøretøy og drept fem ukrainske soldater som krysset grensen, ifølge Financial Times. De har ikke lagt frem beviser for hendelsen, men det vil i så fall være de første direkte sammenstøtene mellom russiske og ukrainske styrker.
Det skal være rundt 190.000 russiske soldater ved grensen til Ukraina for øyeblikket.
I Øst-Ukraina er over 14.000 mennesker drept siden 2014, og store deler av det som tidligere var Ukrainas viktigste industriregion, ligger i grus.
Separatistlederen i Luhansk, Leonid Pasechnik, oppfordret mandag Putin til å anerkjenne utbryterregionen som uavhengig republikk i en video som ble sendt på russisk tv. Denis Pusjilin, lederen for den selverklærte Folkerepublikken Donetsk, kom med en lignende appell.
Lederen for det russiske sikkerhetsrådet, den tidligere presidenten Dmitrij Medvedjev, sa i møtet at han anså det som usannsynlig at situasjonen i Øst-Ukraina ville forbedre seg. Medvedjev tror at majoriteten av russere vil støtte de to regionenes uavhengighet, uttalte han foran Putin.
Kreml-skepsis
Kreml har tidligere gitt uttrykk for en viss skepsis til å anerkjenne de to utbryterregionene og har vist til at det i så fall betyr at Minsk-avtalen fra 2015 blir gravlagt en gang for alle.
Minsk-avtalen, som i ettertid har vært omtalt som et diplomatisk kupp fra Moskvas side, pålegger Ukraina å endre Grunnloven og gi en stor grad av selvstyre til Donetsk og Luhansk i en føderasjon, noe som indirekte vil gi Russland stor innflytelse over ukrainsk utenriks- og sikkerhetspolitikk, uten å resultere i internasjonal fordømmelse og sanksjoner.
Putin ser imidlertid ut til å ha mistet troen på avtalen, som kom i stand etter forhandlinger der også Frankrike og Tyskland spilte sentrale roller.
– Vi innser nå at det ikke er utsikter til at avtalen blir etterlevd, sa Putin under møtet i det russiske sikkerhetsrådet.