Lee Kun-hee ledet Samsung fra å være et selskap som var mest kjent for å produsere billige kopier av japansk elektronikk til å bli et av verdens største og mest innflytelsesrike teknologiselskaper.

Etter å ha blitt holdt kunstig i live siden et kraftig hjerteinfarkt og hjerneblødning i 2014, døde han i fjor høst. Han etterlater seg en formue på rundt 175 milliarder kroner. Skatteetaten forlanger 60 prosent fra arvingene – en av de høyeste arveskattene i verden.

Intrikat krysseierskap

Samsung har i mange tiår vært en gigant i Sør-Korea med store interesser innenfor detaljhandel, finans, reiseliv, industri og tjenester. På det meste har de 59 Samsung-selskapene hatt en årsomsetning på over en fjerdedel av Sør-Koreas bruttonasjonalprodukt.

Lee-familien, som via et intrikat krysseierskap har kontroll over Samsung-gruppen, har i over 20 år planlagt hvordan de fortsatt skal kunne beholde kontrollen. Hvordan de løser skatteregningen vil ha store konsekvenser for alle Samsung-selskapene – og Sør-Korea.

– Familien vil gjøre dette på en ansvarlig måte, sier en anonym representant for Samsung til den japanske næringslivsavisen Nikkei.

Arvingene har frist på seg innen slutten av april til å legge frem et forslag på hvordan de skal betale arveskatten. Ifølge sørkoreanske medier antas det at de må betale 13.500 milliarder won (100,5 milliarder kroner) i arveskatt.

Arving fengslet for korrupsjon

Arveoppgjøret er vanskeliggjort ved at sønnen Lee Jae-yong (JY Lee), som har ledet selskapet de siste årene, sitter fengslet etter en korrupsjonsskandale fra 2016.

Han overførte 330 millioner kroner til en venninne av daværende president Park Geun-hye og diskuterte en omorganisering av Samsung med presidenten. Park er dømt og sitter fengslet.

Det sørkoreanske pensjonsfondet skal ha spilt en nøkkelrolle ved å tillate at et Samsung-selskap ble fusjonert inn i Lee-familiens holdingselskap uten at andre aksjonærer ble kompensert for dette. Dette skal ha befestet familiens kontroll over hele gruppen mens faren lå i respirator.

Det amerikanske hedgefondet Elliott Management har forsøkt å omorganisere Samsung-gruppen og beskyldte i 2018 Lee-familien for å ha gjennomført kompliserte fusjoner for å sikre familien kontroll over selskapet i et søksmål.

«Fusjonen var strukturert på en måte slik at JY Lee kunne få kontroll over Samsung C&Ts andel i Samsung Electronics, som er kronjuvelen i Samsung Group», skrev hedgefondet.

Vurderer låneopptak

Familieformuen er bundet opp i aksjer, kunst og eiendom – og ikke kontanter eller bankinnskudd som enkelt kan overføres til Skatteetaten.

«Det er mulig familien må ta opp lån med pant i aksjer for å betale arveskatten, gitt det lave rentenivået», skriver meglerhuset Yuanta Securities.

Samsung Electronics endret utbyttepolitikken i januar. Dette blir sett på som et forsøk på å frigjøre kontanter for Lee-familien, som kan forhandle frem en avtale på å betale hele beløpet i løpet av de neste fem årene.

I tillegg til aksjer i Samsung-selskapene eier familien eiendommer i Seoul og stor kunstsamling bestående av med malerier av blant andre Pablo Picasso, Andy Warhol, Jean-Michel Basquiat og Claude Monet – og over 13.000 andre kunstverk.

Lee-familien kan få redusert skatteregningen hvis kunsten doneres til offentlige museer. Dette har skapt kraftig debatt i Sør-Korea og blir sett på som en måte eliten kan slippe unna arveavgift på ved å investere i kunst.

– De er allerede i samtaler med museer og de har nesten bestemt seg. Dette ønskes velkommen gitt at det er begrenset hvor dyr kunst som kan kjøpes over offentlige budsjetter, sier Chung Joon-mo ved et statlig kunstvurderingssenter til Financial Times.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.