I Kina er tjenester som Google, Facebook og Twitter utilgjengelig for vanlige brukere. Mange titusen utenlandske nettsteder er også blokkert i perioder. På tirsdag var blant annet New York Times, Wall Street Journal og The Guardian sperret for kinesiske brukere.
Vil renvaske internett
Det har vært mulig å få tilgang til utenlandske nyheter og nettsteder via omveier. Mange har valgt å betale 40 kroner i måneden for å få tilgang til et virtuelt privat datanettverk (vpn). Dette er en form for datatunnel som gjør at brukerne kobler seg opp via utlandet.
Det har i mange år vært en katt-og-mus-lek mellom kinesiske myndigheter, som kontrollerer internettinnhold via avansert sensur, og teknologikyndige brukere. Myndighetene har forsøkt å blokkere registrering hos utenlandske vpn-leverandører.
Nå skal det bli enda vanskeligere. Kinesiske myndigheter vil gjøre bruk av vanlig vpn ulovlig fra 31. mars 2018. Målet er å «renvaske internett».
«Kinas internettmarked har vist tegn til forstyrrelser. Dette er en utvikling som krever umiddelbar regulering og styring», skriver det kinesiske industri- og it-departementet i en kort pressemelding.
Kinesiske selskaper tilbyr også vpn-tjenester uten at de er registrert som tjenestetilbydere. I motsetning til autoriserte tjenestetilbydere lagrer de ikke detaljerte logger som viser hvilke nettsteder og tjenester brukerne er innom i Kina. De har også løsninger som gir nettilgang til blokkerte utenlandske nettsteder og tjenester.
– Kinesiske vpn-brukere vet at de får tilgang til informasjon som myndighetene anser som upassende. De kan potensielt utsette seg for fare dersom tjenesteleverandøren jobber tett sammen med myndighetene, sier direktør Charlie Smith hos Greatfire.org til The Guardian.
Selskapet hans tilbyr tjenester som lar kinesiske brukere få tilgang til utenlandske nettsteder.
Overherredømme
Utenlandske selskaper i Kina benytter også vpn-tjenester for å både få tilgang til datatjenester ved hovedkontorene og sikker utveksling og lagring av dokumenter og kommunikasjon. Det er ikke kjent om de nye begrensningene også gjelder utenlandske selskaper.
I forrige uke var Kinas president Xi Jinping i Davos i forbindelse med World Economic Forum. Han forsvarte frihandel og at Kina ikke vil legge seg på samme proteksjonistiske linje «som enkelte andre land» – uten å nevne USA ved navn.
Under en internettkonferanse i november i Wuzhen sa Xi at Kina ønsker overherredømme over internett i Kina og selv bestemme hva slags innhold som skal gjøres tilgjengelig for brukerne.
– Hva som gjøres nå er i overensstemmelse med suverenitet over internett, i motsetning til å tillate internasjonal trafikk, sier advokatpartner Lester Ross hos Wilmer Hale i Beijing til Washington Post.
I den siste rangeringen av hvilke land som har mest åpen og fri tilgang til internett, utarbeidet av tenketanken Freedom House, er Kina på en sisteplass, bak land som Iran, Syria, Cuba og Myanmar.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.
