Skytset rettes først og fremst mot Tyskland.
– Vi anser dette tiltaket, tatt på initiativ fra Berlin, som fiendtlig og grunnløst, heter det i uttalelsen fra det russiske utenriksdepartementet fredag kveld.
– Ansvaret for denne avgjørelsen, deriblant de mulige økonomiske tapene for Siemens og andre tyske og europeiske selskaper som jobber i Russland, ligger fullt og helt hos EU og den tyske regjeringen, heter det videre.
De nye sanksjonene blir av EU begrunnet med at russerne har flyttet gassturbiner kjøpt fra tyske Siemens til den annekterte Krimhalvøya.
De rammer blant annet viseenergiminister Andrej Tsjerezov, som ikke lenger vil få tilgang til verdier han har plassert i EU-land. Han og to andre russere, en embetsmann og en bedriftsleder, vil dessuten bli nektet innreise til EU.
Lang svarteliste
153 personer og 40 selskaper er nå rammet av EUs individuelle sanksjoner mot Russland. I tillegg har unionen innført mer generelle økonomiske sanksjoner både som følge av Russlands annektering av Krimhalvøya i 2014 og nedskytingen av det malaysiske passasjerflyet MH17 i separatistkontrollerte Øst-Ukraina samme år.
Ifølge EU bidrar flyttingen av gassturbinene til å undergrave Ukrainas territorielle integritet, suverenitet og uavhengighet. Ved å etablere egne kraftforsyninger for Krimhalvøya, støttes separasjonen fra Ukraina, het det i en uttalelse fra EU fredag.
Kan utvikle kraftverk
Gassturbinene anses som et viktig element i utviklingen av nye kraftanlegg.
Krimhalvøya ble annektert av Russland i mars 2014, men dette er ikke akseptert hverken av Ukraina eller verdenssamfunnet.
Siemens varslet i forrige måned at selskapet trapper ned sine operasjoner i Russland etter å ha funnet ut at de fire turbinene er blitt «modifisert» på ulovlig vis og flyttet til Krimhalvøya.
Ukrainas president Petro Porosjenko sier at han er takknemlig for at EU har reagert med sanksjoner.
Han mener det gir et kraftig signal om at landene i EU står sammen mot Russland.(Vilkår)
