— Jeg stoler ikke på Renzi etter alle løgnene hans. Renzi skulle aldri ha tatt side i folkeavstemningen, men holdt seg nøytral, sier Daniela de Rose (55) fra bydelen Trastevere vest i Roma utenfor en barneskole omgjort til et stemmelokale.
Grunnlovsendringen går ut på å gjøre regjeringen og underhuset mektigere på bekostning av overhuset, også kalt senatet. I dagens grunnlov har overhuset og underhuset like mye makt, noe som gjør at saker kan sendes frem og tilbake i åresvis uten resultat.
— Det er ikke nødvendig å endre grunnloven. Vi burde heller bekjempe arbeidsledigheten blant unge og ta vare på de hjemløse, sier de Rose og klapper hunden Muttley på hodet.
Frykter kaos
Folkeavstemningen i Italia dreier seg mer om statsminister Matteo Renzi enn grunnlovsreformen italienerne skal stemme på.
Renzi fra sentrum-venstrepartiet PD (Det demokratiske partiet) gikk tidligere i år ut og sa at han går av dersom et flertall stemmer nei. Siden har Renzi forsøkt å moderere seg og sagt at han ikke mente det så drastisk.
La Paglia Giovanni (60) kommer gående med raske skritt over skolegården. Han synes synd på Renzi og stemmer ja for å beholde ham og unngå politisk kaos.
— Hele kampanjen har dreid seg om å gå imot Renzi. Jeg liker det ikke. Folkeavstemningen dreier seg om grunnlovsreformer, og er ikke et valg for eller mot Renzi. Hvis nei-siden vinner, blir det et fullstendig kaos og politisk ustabilitet, sier Giovanni.
Han deler ikke kritikernes bekymring for at grunnlovsendringene vil gjøre et parti og den sittende regjeringen for mektige, og redusere innflytelsen til senatet.
— Grunnloven ble skrevet etter krigen i frykt for å få en ny Mussolini, men Italia er nå et demokratisk land, sier Giovanni, som viser til fascisten Benito Mussolini, som styrte Italia fra 1922 til 1943.
Den siste meningsmålingen fra slutten av november, viser at 41 prosent ville stemme nei, 34 prosent ja mens 25 prosent ikke hadde bestemt seg.
— En feiltakelse
I 12-tiden søndag hadde 20 prosent av befolkningen stemt, ifølge det italienske innenriksdepartementet.
Valgoppslutningen i folkeavstemningen blant italienere utenfor Italia er på rundt 40 prosent, skrev den italienske avisen La Repubblica i helgen.
Parlamentariker og en nær kollega av statsminister Matteo Renzi, Anna Ascani (29), er overbevist om seier i søndagens valg.
— Nei-bevegelsen lager mye støy, men jeg tror flertallet stemmer ja. Hvis jeg skulle ta feil, må Renzi levere sin avskjedssøknad til presidenten og vi får sannsynligvis en teknokrat som statsminister. Renzi har i det siste gjort det klart at valget dreier seg om grunnloven, og ikke om ham, sier Ascani til DN.
—Forhørte Renzi seg med deg eller andre partikolleger før han sa at valget var en stemme for eller imot ham?
— Nei, han ba ingen om råd og det var en feiltakelse. Det har Renzi også innrømmet, svarer Ascani.
Migrasjon og arbeidsledigheten er hjertesakene Det demokratiske partiet vil ta tak i dersom grunnlovsendringene trer i kraft, ifølge Ascani.
—Vi trenger en ny politikk for migrasjon. Italia kan ikke alene håndtere krisen. Migrantene må fordeles over hele Europa. Den andre viktige saken er arbeidsledighet, som ligger på 36 prosent for unge italienere. Vi foreslår kutt i arbeidsgiveravgiften for å få flere ut i jobb, sier Ascani.
Heier på populistene
Valget av Donald J. Trump i USA har gitt europeiske populister vind i seilene.
Mange er bekymret for kortsiktige løsninger og innvandringsfiendtlige partier, men ikke italienske Daniela de Rose. Tvert imot synes de Rose at den populistiske Femstjernersbevegelsen (Movimento 5 Stelle) fortjener en sjanse i regjering.
— Jeg stemmer på Movimento 5 Stelle fordi de står for en annerledes politikk, som er laget av folket. Jeg likte Renzi før, men jeg har etterhvert forstått at han er som alle de andre politikerne, sier de Rose.
Protestpartiene står sterkt i Italia om dagen. I tillegg til Femstjernersbevegelsen til komiker og blogger Beppe Grillo, har de Forza Italia, ledet av den skandaleomsuste eks-statsministeren Silvio Berlusconi og Lega Nord med partileder Matteo Salvini. De tre partiene ønsker å trekke Italia ut av eurosonen og gjeninnføre italiensk lira.
Folkeopprør
— Mitt håp er at et flertall stemmer ja slik at Renzis regjering kan oppnå resultater, som å forbedre Italias konkurransekraft i eurosonen. Men jeg tror at «nei»-siden vinner frem, sier økonomiprofessor Marcello Messori ved School of European Political Economy (LUISS) i Roma til DN.
Det er tre årsaker til at Messori tror et flertall av italienerne stemmer imot grunnlovsendringer:
- Et opprør mot løsninger fra regjeringen og eliten.
- Personifiseringen av folkeavstemningen som en stemme for eller mot statsministeren.
- Grunnlovsendringene er komplekse, noe som gjør at mange går for populistiske valgløsninger.
Nå avhenger Italias skjebne av hva president Sergio Mattarella foretar seg de neste ukene og månedene, ifølge Messori.
— Italias president kommer til å spille en avgjørende rolle dersom det går mot en seier til «nei»-siden og Renzi må gå av, sier Messori.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.