Singapore har siden landet ble selvstendig på midten av 1960-tallet bygget opp velstanden med åpen handel med omverdenen. Amerikanske og europeiske selskaper etablerte seg tidlig i miniputtstaten i Sørøst-Asia med fabrikker og regionalkontorer.
Nå er situasjonen svært usikker. Myndighetene har nedjustert den økonomiske veksten for andre kvartal og prognosene for hele året er kuttet til en vekst på mellom tre og fire prosent. De voksende konfliktene mellom stormaktene USA og Kina bekymrer.
– Svært bekymret
Det går mot et planlagt generasjonsskifte i Singapore. Statsminister Lee Hsien Loong er på vei ut og finansminister Lawrence Wong er utnevnt til visestatsminister. 49-åringen vil overta som statsminister når Lee mener tidspunktet er riktig for å trekke seg – sannsynligvis i 2023.
Wong er «svært bekymret» over forverringen i forholdet mellom supermaktene USA og Kina. Det har vært på frysepunktet i flere år. Begge land ønsker å bli mindre avhengige av motparten.
– Vi begynner å se en rekke beslutninger som tas av Kina og USA som vil føre verden inn en farligere og farligere situasjon, sier Wong i et lengre intervju med Bloomberg, som ble sendt tirsdag morgen i Asia.
Singapore har et tett forhold til USA, Kina, India, EU og resten av Sørøst-Asia. Alt dreier seg om å tilrettelegge for handel og globalisering. USA er en viktig militær alliert, men Kina er den største handelspartneren.
I intervjuet oppfordrer Wong USA til å involvere seg mer i Asia-regionen innenfor handel.
– Som de sier, ingen ønsker bevisst å gå inn i en kamp, men vi går i søvne inn i en konflikt. Det er det største problemet og faren, sier han.
Ingen ønsker en krise
Nancy Pelosis besøk til Taiwan har økt spenningsnivået. Pelosi er leder for Representantenes hus og den mest høytstående politikeren som har besøkt Taiwan siden 1990-tallet.
– Pelosis provoserende tur lar Kina militær øve på en fremtidig krig. Det presser den kinesiske ledelsen til å redde ansikt ved å tegne nye røde linjer og reiser tvil om stabiliteten i Taiwans økonomi. Ingen av partene ønsker seg en krise, men tidspunktet kunne knapt ha vært verre for begge land, skriver direktør Ian Bremmer hos tenketanken Eurasia.
Søndag kveld landet nok en amerikansk delegasjon fra Kongressen i Taipei. Kina har svart med nye militærøvelser i farvannet utenfor Taiwan. Målet er å «avskrekke USA og myndighetene på Taiwan», ifølge en uttalelse fra det kinesiske forsvaret.
Under tidligere konflikter ved årtusenskiftet måtte et amerikansk militærfly nødlande i Kina etter sammenstøt.
– Vi frykter denne typen nestenulykker og feilberegninger. Vi håper at toppledelsen på begge sider kan fortsette å engasjere seg, og at rasjonelle og fornuftige beslutninger kan fattes for å forhindre en forverring, sier Wong.
Mulig toppmøte
President Xi Jinping har ikke forlatt Kina siden pandemien startet ved begynnelsen av 2020. Nå forbereder han seg på en rundreise i Sørøst-Asia i høst. Sannsynligvis vil han delta på G20-møtet i Indonesia og Apec-møtet i Thailand i november, ifølge asiatiske medier.
USA er vertskap for Apec-møtet i 2023 og president Joe Biden har invitert Xi til å delta.
– Hvis Xi deltar vil det langt på vei stanse den nedadgående spiralen i bilaterale relasjoner. Vi kan se en normalisering, i det minste på kort sikt – foran det neste presidentvalget i USA, skriver professor Pang Zhongying ved Sichuan University i et innlegg i South China Morning Post.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.