Hver dag kommer rundt 100.000 nye brukere på internett i Sørøst-Asia. I motsetning til vestlige internettbrukere – som gikk fra personlige datamaskiner til smarttelefoner – får de kjennskap til netthandel, finanstjenester og sosiale nettverk via smarttelefonen.

– Da jeg kom til Singapore i 2004 var det kanskje fem millioner internettbrukere i hele regionen og de fleste var i Singapore. Nå går det mot 400 millioner. Det er en vanvittig revolusjon som skjer akkurat nå, sier William Klippgen.

Solgte til Yahoo

Klippgen har vært med som gründer og investor siden internettets barndom. Som USA-student havnet han i internettrevolusjonen i California på 1990-tallet. Han var med på oppbyggingen av internettportalen Excite, som konkurrerte med Yahoo, før Google knuste konkurransen.

– Det var kjempegøy å være en del av kjerneteamet hos Excite i Mountain View. Vi ekspanderte rundt i verden og jeg så dette vokse. Utrolig morsomt for en som var 26–27 år, sier Klippgen.

Gamlelandet Norge lå flere år bak utviklingen i USA. I 1997 etablerte han den første europeiske prissammenligningstjenesten, Zoomit.com, sammen med Per Siljubergsåsen.

Før dotcom-krasjet hadde de hentet inn frisk kapital og kom seg gjennom krisen. Zoomit og franske Kelkoo fusjonerte.

– Kelkoo fortsatte å øke inntekter og brukere. Det ble solgt til Yahoo for en halv milliard euro. Det var ikke mye snakk om dette i Norge, men det var mange norske investorer, sier han.

Christen Sveaas’ investeringsselskap Kistefos fikk en gevinst på en halv milliard kroner.

«Gøy å være investor»

Klippgen tok en master ved handelshøyskolen Insead, tok med seg gevinst på 16 millioner kroner fra Norge og flyttet til Singapore – hvor han lovte seg selv å aldri bli gründer igjen.

– Jeg var sliten. Det hadde vært en tøff periode. Jeg møtte investorer og det virket som om de sov hele natten, i motsetning til oss. Jeg tenkte det måtte være gøy å bli investor, sier han.

Han begynte å investere i Singapore. Kongstanken har vært å fange opp ideer og trender som har fungert i mer modne markeder og overføre disse til Sørøst-Asia og India, som tidligere lå minst ti år bak. Det har gitt resultater.

– Jeg har gjort fem-seks-gangeren på kontantinvesteringer, og har hatt en årlig avkastning på egenkapitalen på 40 prosent siden 2004. Det er veldig lønnsomt hvis du vet hva du investerer i, sier han.

Finn-klone ble enhjørning

Klippgen var gjennom Tigris Capital blant de første investorene som satset på PropertyGuru i 2008. Selskapet er blitt Sørøst-Asias største eiendomsnettsted og har status som enhjørning med en verdi på én milliard dollar, ifølge DealStreetAsia.

– PropertyGuru kom i gang med investeringer på én million dollar. Dette er en kopi av Finn. Jeg sitter fortsatt som investor, men har solgt aksjer i tre runder. Dette er en kjempemorsom historie, sier han.

PropertyGuru hentet inn 200 millioner singapore-dollar (1,3 milliarder kroner) fra det legendariske amerikanske oppkjøpsfondet Kohlberg, Kravis, Roberts & Co. (KKR) tidligere i høst.

– Før salget av deler av aksjene mine til KKR eide jeg rundt én prosent. Eierpostene har typisk vært fra fem til 20 prosent i selskapene jeg har gått inn i, sier han.

Syv av ti selskaper går bra

For to år siden etablerte Klippgen og briten Michael Blakey såkornselskapet Cocoon Capital med base i Singapore. Det første fondet på syv millioner dollar investerte i ti selskaper i Singapore, Vietnam og Filippinene.

– Vi bruker mye tid på investeringene. Historisk har vi mistet kun 30 prosent av selskapene, sier han.

Han er kritisk til hvordan mange venture capital-selskaper drives på, med høye kostnader og lønninger.

– Vi mener at venture capital-fond har gjort mange feil. 95 prosent av såkornfond returnerer veldig lite. Du kan si det er den beste måten å tape penger på. Vi tar ikke ut lønn, sier han.

Nå er nesten 20 millioner dollar på plass i et nytt fond som skal investeres i oppstartsselskaper i Sørøst-Asia. Norske investorer har også kjøpt seg inn med mindre andeler.

– Investeringsbeslutningen dreier seg til slutt alltid om selve gründerteamet. Over de siste 14 årene har jeg lært at en halvgod idé med et sterkt team alltid gjør det bedre enn en fantastisk idé med mindre gode gründere, sier han.

Silicon Valley, Shanghai og Singapore

Klippgen har størst tro på selskaper som har pekt ut forretningsmarkedet som satsingsområde – og spesielt innenfor finansteknologi, helseteknologi og andre teknologinisjer.

– Vi kan ikke investere i for mange selskaper, maks seks i året. Der er vi forskjellig fra andre fond. Vi tar ikke inn flere enn vi klarer å styre godt, sier han.

Han jakter på gründere som like gjerne kunne dratt til Silicon Valley, London eller Shanghai, men som velger Singapore.

Vi kan ikke investere i for mange selskaper, maks seks i året. Der er vi forskjellig fra andre fond. Vi tar ikke inn flere enn vi klarer å styre godt
William Klippgen

– Hva kan norske oppstartsmiljøer lære fra Singapore?

– I motsetning til Norge så ser ikke Singapore noen motsetning mellom å støtte gründere og investorer. De skjønner at det er urimelig med høy beskatning av oppstartsbedrifter. De tenker langsiktig på tvers av fagfelt og departementer, sier han.

Italia-økonomi – med vekst

Mobilt internett har eksplodert i Asia de siste årene, ikke minst i Kina der over ti prosent av detaljhandelen skjer på nett. Den samme teknologien og tjenestene er i ferd med å innta Sørøst-Asia, og ofte med kinesiskeide selskaper som villige investorer eller oppkjøpere.

– Asia ligger både foran og bak på samme tid. Ser vi på Kina, ligger de foran. De har en innovasjon som ligger langt foran Norge, og hva Norge noen gang har gjort, sier han.

Han prioriterer Sørøst-Asia og enkeltselskaper i India. Oppstartsselskaper i Sørøst-Asia hentet inn nesten åtte milliarder dollar i investeringer i fjor – tre ganger mer enn i 2016.

– Sørøst-Asia har over 650 millioner innbyggere, men en økonomi på størrelse med Italia. Den økonomiske veksten ligger på mellom fem og åtte prosent her. Vi forventer at kapital og talent vil finne veien til regionen i årene som kommer, sier Klippgen.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.

– Det har kostet ti år av livet mitt. Ti år som jeg aldri får tilbake igjen. Her er Linda Johansens gründerråd.
02:54
Publisert: