Etter seieren i den heftige maktkampen i det statsbærende partiet African National Congress (ANC) før jul, klarte Cyril Ramaphosa til sist å skyve Jacob Zuma ut av presidentkontorene i februar.
Ramaphosa overtok et land preget av splittelse, økonomisk krise og med de største økonomiske ulikhetene i verden.
– Ramaphosa er helt avhengig av å lykkes med de økonomiske reformene for å få Sør-Afrika på bena igjen, sier Vito Laterza, ekspert på Sør-Afrika og postdoktor ved Universitetet i Oslo.
Jakter investeringer
Ramaphosa presenterte sist uke hovedpunktene i sin nye reformplan for å løfte Sør-Afrikas økonomi. Hovedpunktet er å lokke utenlandske investeringer til landet, i første omgang hundre milliarder dollar. Pengene skal hovedsakelig hentes i Vesten, men også fra Kina.
Ramaphosa er klar på at han ikke er nøye på hvor pengene kommer fra.
– Jeg sier, helvete heller, vi trenger pengene, sa han sist uke ifølge Financial Times, da han ble bedt om å kommentere Kinas stadig sterkere posisjon i Afrika.
Spydspisser i jakten på utenlandske penger er en nyutnevnt gruppe på fire personer ledet av tidligere finansminister Trevor Manuel.
Selv om Ramaphosa var næringslivets favoritt da han ble valgt til ANC-leder, mener Laterza dette kan bli tøft, og ikke minst kontroversielt.
– Utenlandsk eierskap og vestlig kapital er problematisk i Sør-Afrika, fordi dette lett kan sementere de enorme økonomiske ulikhetene mellom svarte og hvite, fattige og rike, sier Laterza.
Sør-Afrika har også lang historisk erfaring med at utenlandskeide selskaper tømmer naturressursene og sender overskuddet ut av landet, som i gruvesektoren.
Jobb, jobb, jobb
Jobbskaping og kampen mot arbeidsledigheten er Ramaphosas andre hovedpunkt i den økonomiske masterplanen. Et punkt som nøye henger sammen med punkt én om investeringer.
Laterza mener dette er Ramaphosas sterkeste punkt, der han har størst troverdighet.
– Spørsmålet er også hva slags jobber som skapes. Ulikhetene i lønn er helt enorme, og mange jobber kan man ikke leve av. Sør-Afrika er et høykostland, og folk trenger penger, sier Laterza.
Men han påpeker at nye jobber, spesielt hvis de er dårlig betalte, ikke løser problematikken med utenlandsk eierskap.
Ramaphosa ønsker å innføre lovfestet minstelønn, og Laterza sier suksessen er helt avhengig av hvilket nivå denne settes på.
Privatisering eller ikke?
Et tredje punkt er Sør-Afrikas mektige statseide og statsdominerte selskaper. Under Zuma har disse selskapene vært vanstyrte og fungert omtrent som private pengebinger for korrupte politikere og direktører.
Ramaphosa har allerede startet oppryddingen og sparket folk. Laterza advarer mot å bli fristet til å privatisere, slik mange i næringslivet tar til orde for.
Han sier selskapene er i elendig forfatning, men sitter på enorme verdier, og at å selge rimelig til sørafrikanske rikinger eller utenlandske investorer bare vil øke de økonomiske forskjellene i landet ytterligere. Slik som skjedde under privatiseringene i Russland på 1990-tallet.
Den nye klassen rike i Sør-Afrika består nå også av en elite svarte, mange av dem med tette bånd til ANC.
Kampen om land
Kravene om radikale jordreformer er også et evig tema til splid i Sør-Afrika, der de mest radikale vil ekspropriere alle landområder som eies av de hvite. En politikk som har vært gjennomført med lite hell i nabolandet Zimbabwe, der jordbruksproduksjonen stupte da de tidligere koloniherrene ble jaget bort.
Ramaphosa har klart å roe nervene i næringslivet og blant investorene ved å love at han ikke skal gjennomføre en såkalt «smash-and-grab-politikk» der land konfiskeres uten kompensasjon. Så langt har han også klart å berolige mer radikale krefter med å love landreformer som hverken truer næringslivet eller den hvite minoriteten.
«Styrke og optimisme»
Sør-Afrika-ekspert Elling N. Tjønneland ved Chr. Mikkelsen Institutt i Bergen mener Ramaphosa arvet et bol av korrupsjon og maktmisbruk etter Zuma, og at han tross alt har kommet godt i gang.
– Ramaphosa regjerer med styrke og skaper optimisme. Oppryddingen etter Zuma er i full gang, og nye folk er hentet inn. Han har begynt bra, selv om det fortsatt er mange skjær i sjøen, sier Tjønneland.
Han beskriver den økonomiske reformplanen som radikal, selv om detaljene gjenstår.
Laterza tror Ramaphosa kan ha en sjanse, spesielt hvis han klarer å komme arbeidsledigheten til livs og skape jobber med anstendige lønninger.
– Ramaphosa er blitt mer positivt mottatt enn ventet. Det er noe han kan bygge på, sier Laterza.(Vilkår)
