Etter seieren i den heftige maktkampen i det statsbærende partiet African National Congress (ANC) før jul, klarte Cyril Ramaphosa til sist å skyve Jacob Zuma ut av presidentkontorene i februar.

Ramaphosa overtok et land preget av splittelse, økonomisk krise og med de største økonomiske ulikhetene i verden.

– Ramaphosa er helt avhengig av å lykkes med de økonomiske reformene for å få Sør-Afrika på bena igjen, sier Vito Laterza, ekspert på Sør-Afrika og postdoktor ved Universitetet i Oslo.

Vito Laterza, postdoktor og Afrika-ekspert ved Universitetet i Oslo.
Vito Laterza, postdoktor og Afrika-ekspert ved Universitetet i Oslo. (Foto: UiO)

Jakter investeringer

Ramaphosa presenterte sist uke hovedpunktene i sin nye reformplan for å løfte Sør-Afrikas økonomi. Hovedpunktet er å lokke utenlandske investeringer til landet, i første omgang hundre milliarder dollar. Pengene skal hovedsakelig hentes i Vesten, men også fra Kina.

Ramaphosa er klar på at han ikke er nøye på hvor pengene kommer fra.

– Jeg sier, helvete heller, vi trenger pengene, sa han sist uke ifølge Financial Times, da han ble bedt om å kommentere Kinas stadig sterkere posisjon i Afrika.

Spydspisser i jakten på utenlandske penger er en nyutnevnt gruppe på fire personer ledet av tidligere finansminister Trevor Manuel.

Selv om Ramaphosa var næringslivets favoritt da han ble valgt til ANC-leder, mener Laterza dette kan bli tøft, og ikke minst kontroversielt.

– Utenlandsk eierskap og vestlig kapital er problematisk i Sør-Afrika, fordi dette lett kan sementere de enorme økonomiske ulikhetene mellom svarte og hvite, fattige og rike, sier Laterza.

Sør-Afrika har også lang historisk erfaring med at utenlandskeide selskaper tømmer naturressursene og sender overskuddet ut av landet, som i gruvesektoren.

Jobb, jobb, jobb

Jobbskaping og kampen mot arbeidsledigheten er Ramaphosas andre hovedpunkt i den økonomiske masterplanen. Et punkt som nøye henger sammen med punkt én om investeringer.

Laterza mener dette er Ramaphosas sterkeste punkt, der han har størst troverdighet.

– Spørsmålet er også hva slags jobber som skapes. Ulikhetene i lønn er helt enorme, og mange jobber kan man ikke leve av. Sør-Afrika er et høykostland, og folk trenger penger, sier Laterza.

Men han påpeker at nye jobber, spesielt hvis de er dårlig betalte, ikke løser problematikken med utenlandsk eierskap.

Ramaphosa ønsker å innføre lovfestet minstelønn, og Laterza sier suksessen er helt avhengig av hvilket nivå denne settes på.

Privatisering eller ikke?

Et tredje punkt er Sør-Afrikas mektige statseide og statsdominerte selskaper. Under Zuma har disse selskapene vært vanstyrte og fungert omtrent som private pengebinger for korrupte politikere og direktører.

Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa deltok tidligere denne måneden på toppmøtet i Samveldet i London.
Sør-Afrikas president Cyril Ramaphosa deltok tidligere denne måneden på toppmøtet i Samveldet i London. (Foto: Simon Dawson/Reuters/NTB Scanpix)

Ramaphosa har allerede startet oppryddingen og sparket folk. Laterza advarer mot å bli fristet til å privatisere, slik mange i næringslivet tar til orde for.

Han sier selskapene er i elendig forfatning, men sitter på enorme verdier, og at å selge rimelig til sørafrikanske rikinger eller utenlandske investorer bare vil øke de økonomiske forskjellene i landet ytterligere. Slik som skjedde under privatiseringene i Russland på 1990-tallet.

Den nye klassen rike i Sør-Afrika består nå også av en elite svarte, mange av dem med tette bånd til ANC.

Kampen om land

Kravene om radikale jordreformer er også et evig tema til splid i Sør-Afrika, der de mest radikale vil ekspropriere alle landområder som eies av de hvite. En politikk som har vært gjennomført med lite hell i nabolandet Zimbabwe, der jordbruksproduksjonen stupte da de tidligere koloniherrene ble jaget bort.

Ramaphosa har klart å roe nervene i næringslivet og blant investorene ved å love at han ikke skal gjennomføre en såkalt «smash-and-grab-politikk» der land konfiskeres uten kompensasjon. Så langt har han også klart å berolige mer radikale krefter med å love landreformer som hverken truer næringslivet eller den hvite minoriteten.

«Styrke og optimisme»

Sør-Afrika-ekspert Elling N. Tjønneland ved Chr. Mikkelsen Institutt i Bergen mener Ramaphosa arvet et bol av korrupsjon og maktmisbruk etter Zuma, og at han tross alt har kommet godt i gang.

Elling Tjønneland, forsker ved Chr. Michelsen Institutt.
Elling Tjønneland, forsker ved Chr. Michelsen Institutt.

– Ramaphosa regjerer med styrke og skaper optimisme. Oppryddingen etter Zuma er i full gang, og nye folk er hentet inn. Han har begynt bra, selv om det fortsatt er mange skjær i sjøen, sier Tjønneland.

Han beskriver den økonomiske reformplanen som radikal, selv om detaljene gjenstår.

Laterza tror Ramaphosa kan ha en sjanse, spesielt hvis han klarer å komme arbeidsledigheten til livs og skape jobber med anstendige lønninger.

– Ramaphosa er blitt mer positivt mottatt enn ventet. Det er noe han kan bygge på, sier Laterza.(Vilkår)

Se trailer: «Deep State»
01:30
Publisert: