Den katalanske regionpresidenten Carles Puigdemont erklærte tirsdag regionens rett til å bli en uavhengig republikk. Videre overrasket han med å utsette iverksettelsen av uavhengighetserklæringen – og heller åpne for forhandlinger med spanske myndigheter.
– Dette er en merkelig oppførsel, sier Erik Oddvar Eriksen, professor og leder for Arena Senter for europaforskning ved Universitetet i Oslo.
– Samtidig gir det håp om at gemyttene har roet seg, og at det i overskuelig fremtid kan finnes en fornuftig løsning, tilføyer han.
Konflikten i Spania har eskalert etter at regionale myndigheter i Catalonia avholdt folkeavstemning om selvstendighet for halvannen uke siden. 90 prosent av velgerne stemte for uavhengighet.
– Dersom dette nå bringes til forhandlingsbordet, vil diskusjonene mest sannsynlig handle om mer autonomi for Catalonia, sier Eriksen.
Professoren understreker at det er vanskelig å forutse utfallet.
– I denne konflikten er det mye om stolthet og identitet på begge sider, men man kan håpe at det kommer en prosess hvor partene i alle fall snakker sammen, sier Eriksen.
Ser ytterligere polarisering
Han får støtte av professor i politisk økonomi Nick Sitter ved Handelshøyskolen BI.
– Jeg er overrasket over hvor dårlig denne situasjonen er blitt håndtert av begge sider, sier Sitter.
Statsminister Mariano Rajoy i Spania har truet med å overta styringen i Catalonia. Onsdag holdt den spanske regjeringen krisemøter. Det kom meldinger om at Rajoy samme ettermiddag skulle tale i det spanske parlamentet.
Myndighetene har hele tiden vært tydelige på at de ikke under noen omstendighet vil komme katalanerne i møte.
– Spørsmålet nå er hva Rajoy gjør; om han vil gå inn i forhandlinger eller holde hardt mot hardt. Alt som har skjedd de siste dagene tyder på at dette vil bli ytterligere polarisert, sier Sitter.
Mulighet for føderalisering
Catalonias selvstyre er beskrevet i artikkel 155 i grunnloven. Professorene ser ikke bort fra at eventuelle forhandlinger kan handle om en grunnlovsendring. Det vil kunne føre til en føderalisering av Spania, mener de.
– Dette ville riktignok innebære et stort tilbakeskritt for Rajoy. Jeg vil bli overrasket om han aksepterer dette, sier Sitter.
Dersom konflikten skulle ende med full løsrivelse, vil dette bety at Catalonia går ut av EU. Professor Erik Oddvar Eriksen understreker at det blir svært vanskelig for regionen å komme inn igjen. Dette utfallet er derfor usannsynlig, mener han.
– Spania vil ikke godta Catalonia som selvstendig EU-medlem. Da er spørsmålet hvordan Catalonia skal klare seg uten EU. Det går jo ikke, sier Eriksen.
Moderate markedsreaksjoner
Den politiske uroen har ført til at flere, store selskaper nå forbereder å flytte sine hovedkontorer ut av Catalonia, melder spanske medier.
Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Markets beskriver markedsreaksjonene som «moderate». Tirsdag kveld styrket euroen seg noe på nyheten om at full konfrontasjon mellom regionale og sentrale myndigheter ble utsatt.
– Markedet reagerte med en viss lettelse, sier Haugland.
– Hvis konflikten eskalerer, vil euroen svekke seg. Samtidig er det grunn til å tro at bevegelsen ikke blir dramatisk, så lenge en ser at dette ikke fører til full løsrivelse, sier hun.
Sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets er av samme oppfatning. Han mener markedene først og fremst ville reagert på mulige smitteeffekter av et uavhengig Catalonia.
– Det virker ikke som at markedene har tatt innover seg noe stort krisescenario – og de tror jeg ikke de har noe grunn til heller, sier Olsen. (Vilkår)
