Rajapaksa-familien har styrt Sri Lanka nesten sammenhengende i 20 år. Mahinda Rajapaksa var president og finansminister fra 2005 til 2015, og har vært statsminister siden 2019. Hans bror har vært president i siste periode og to andre brødre har vært statsråder.
Landet er i ferd med å kollapse. Daglig er det store demonstrasjoner med krav om at Rajapaksa-familien forsvinner ut av regjeringskontorene. Natt til mandag gikk nesten hele regjeringen av, blant annet sportsminister Namal Rajapaksa, som er presidentens nevø.
Kun president Gotabaya Rajapaksa og hans eldste bror, statsminister Mahinda Rajapaksa, sitter igjen. Brødrene sier de skal danne en ny regjering.
– Det er på høy tid at presidenten innser at hans autokratiske styre er over, sa opposisjonspolitiker og parlamentsmedlem Harsha de Silva, som søndag ble stanset av opprørspoliti og tåregass da en gruppe politikere demonstrerte ved et fredsmonument.
Det er frykt for at militæret skal ta over.
Statskassen tømmes
Sri Lanka er inne i en dyp økonomisk krise. Statskassen har gått tom for penger. Valutareservene har stupt og landet har ikke penger til å betale for olje, mat eller andre importerte produkter. Inflasjonen var på nesten 20 prosent i februar.
Valutareservene var på kun 2,3 milliarder dollar i januar, ifølge Citi Research. I mars ble valutaen devaluert og har falt med over 30 prosent mot amerikanske dollar.
– Siden 2007 har påfølgende regjeringer utstedt statsobligasjoner uten å tenke på hvordan gjelden skal tilbakebetales. Valutareservene ble bygget opp ved å låne utenlandsk valuta, og ikke gjennom høyere inntekter fra eksport av varer og tjenester. Dette har gjort Sri Lanka svært utsatt for ytre sjokk, sier direktør Dushni Weerakoon ved tenketanken Institute of Policy Studies of Sri Lanka til CNBC.
Koronapandemien og nedstengningen gjorde at det heller ikke har vært valutainntekter fra utenlandske turister siden begynnelsen av 2020.
Før helgen forsøkte demonstranter å storme presidentboligen. President Gotabaya Rajapaksa svarte med å innføre unntakstilstand og portforbud i helgen. Tilgangen til sosiale medier ble stengt og soldater har patruljert gatene i hovedstaden Colombo. Gotabaya Rajapaksa beskylder «ekstremister» for å stå bak.
Kina eller IMF
Den offentlige gjelden har vokst siden før den globale finanskrisen i 2008. Kina har gitt til utbyggingen av store infrastrukturprosjekter – uten å stille kritiske spørsmål rundt menneskerettigheter eller demokrati.
Kina ga landet kreditt og lån på slutten av den lange borgerkrigen som herjet til infrastrukturprosjekter da landet ble blokkert av vestlige land. Kina har også sikret seg kontroll over viktige havner, blant annet Hambantota-havnen.
Nøkkelindeksen ved Colombo-børsen har stupt med over 35 prosent siden januar. Bare de siste par ukene har CSA All-Share falt med 20 prosent.
«Det er ingen enkle valg som står igjen når Sri Lanka må forsøke å grave seg ut av det økonomiske uføret», skriver Capital Economics i en rapport.
De mener at det gjenstår tre valg: mislighold av gjelden, en hjelpende hånd fra Kina eller en avtale med Det internasjonale pengefondet (IMF), tilsvarende hva Thailand, Indonesia og Sør-Korea fikk i 1997–1998.
– Innstramningene og de strukturelle reformene som Sri Lanka må akseptere vil føre til en kraftig økonomisk nedgang på kort sikt, men dette vil gi økonomien et fotfeste. Et viktig spørsmål er om Sri Lanka vil holde seg til avtalen når den umiddelbare krisen er over, spør økonomene Alex Holmes og Gareth Leather hos Capital Economics.
Tre kardinalsynder
Mange mener det er en for lettvint å gi Kina skylden for problemene Sri Lanka har havnet i. Den kinesiske gjelden utgjorde kun 17,2 prosent av utenlandsgjelden i 2019, ifølge Verdensbanken. Renten på kinesiske lån er lavere enn srilankiske statspapirer.
I 2021 utgjorde renteutgifter tilsvarende 95,4 prosent av statens inntekter.
Forsker Yolani Fernando ved The Asia Foundation mener dagens kollaps skyldes tre «kardinalsynder». Hver for seg er de ikke fullstendig ødeleggende.
– Til sammen danner de en uhellig treenighet med økonomisk katastrofe som resultat. Det er for stor avhengighet av kommersielle lån for å finansiere budsjettunderskuddet, unnlate å øke skatteinnkrevningen og dermed krymper statens inntekter, og manglende evne til å diversifisere og økt eksportmarkedet, skriver forskeren i en ny rapport.
Hun går også tilbake i tid – før Kina viste interesse for landet som ligger strategisk til midt i Det indiske hav.
– Dagens krise har røtter i bistandstilførselen da økonomien åpnet i 1977. Dette ga myndighetene anledning til å kjøre store underskudd mens de forsømte inntektene. Da Sri Lanka fikk status som mellominntektsland tørket disse mulighetene inn. Det gjorde at landet ble avhengig av kommersielle lån for å finansiere statsbudsjetter, skriver hun i rapporten «Paradise squandered».(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.