Regjeringen på Sri Lanka påsto lenge at alt var under kontroll og at det ikke var noen grunn til bekymring. Det har vært store demonstrasjoner og sammenstøt siden i vår. Denne uken innrømmet statsminister Ranil Wickremesinghe at situasjonen er svært alvorlig.
– Vi står overfor en situasjon som er langt mer alvorlig enn mangel på drivstoff, elektrisitet, medisiner og mat. Sri Lankas økonomi har brutt helt sammen. Vi ser for oss at dette kan gå helt til bunns, sa Wickremesinghe, som ble innsatt i vår, i nasjonalforsamlingen.
Sri Lanka er avhengig av turister. Disse er uteblitt under pandemien. Med en økonomisk kollaps er det svært få som legger turen til øya i Det indiske hav. Det var en svak optimisme ved inngangen til 2022, men nå er det nesten full stopp fra nøkkelmarkedet Russland.
«Fallet i antall ankomster gjør det vanskeligere for Sri Lanka å gjenoppbygge valutareservene. Det gjør det enda viktigere for regjeringen å komme frem til en avtale med Det internasjonale pengefondet», skriver Capital Economics i en rapport.
– Sjokkert middelklasse
Det er fullt kaos på Sri Lanka. En må stå i kø i flere dager for å få tilgang til livsnødvendig medisin og drivstoff. Inflasjonen er på over 40 prosent, og hele 57 prosent på matvarer. Middelklassen, som tidligere har klart å kjøpe seg ut av kriser, er hardt rammet.
– Krisen har virkelig sjokkert middelklassen. Den har tvunget dem inn i en vanskelig situasjon som de aldri tidligere har opplevd, blant annet å få kjøpe basisvarer, eller uten å vite om de får kjøpe drivstoff etter å ha stått timer i kø. De er blitt rystet på en måte som de tidligere ikke er blitt de siste 30 årene, sier seniorforsker Bhavani Fonseka ved tenketanken Centre for Policy Alternatives til nyhetsbyrået AP.
Dette er den alvorligste krisen for Sri Lanka siden landet oppnådde selvstendighet fra Storbritannia i 1948. Høy gjeld og ettervirkningene av pandemien – kombinert med høye energipriser og krigen i Ukraina, har sendt Sri Lanka inn i denne situasjonen.
Det statlige energiselskapet Ceylon Petroleum Corporation har syv milliarder kroner i gjeld og kassen er tom. Ved bensinstasjoner er det utstasjoner soldater for å beskytte tomme pumper. Statsministeren sier landet har et umiddelbart behov for 50 milliarder kroner fra utlandet.
Regjeringen har svart med å øke merverdiavgiften med 50 prosent og selskapsskatten skal settes opp fra 24 prosent til 30 prosent. Landbruksministeren forsøker å få farmere til å plante mer ris.
– Matvaresituasjonen blir mer og mer alvorlig. Vi ønsker at alle farmere planter ris på markene, sa Mahinda Amaraweera nylig.
Det siste tiåret har Sri Lanka lånt minst fem milliarder dollar fra Kina, som har sett på landet som strategisk viktig som en del av planen om å bygge nye handelsruter.
– På randen av mislighold
Også i Laos, som ligger inneklemt mellom Kina, Thailand, Vietnam, Kambodsja og Myanmar, er økonomien også på vei mot en kollaps.
Moody’s Investors Service kuttet kredittratingen i forrige uke til Caa3, og viste til svak styring, en svært høy gjeldsbyrde og utilstrekkelige valutareserver til å dekke det kommende forfallet på utenlandsgjelden.
– De er på randen av mislighold, sa direktør Anushka Shah hos Moody’s i forrige uke.
Sentralbanksjef Sonexay Sitphaxay ble fjernet fra stillingen tidligere denne uken. Andre statsråder er blitt flyttet til stillinger ved Statsministerens kontor, hvor de er fratatt alt ansvar.
Den laotiske valutaen har falt fra svekket seg med nesten 40 prosent det siste året. Finansminister Bounchorn Oubonpaseth innrømmer at store gjeldsfinansierte infrastrukturinvesteringer, blant annet i en kinesisk jernbanestrekning gjennom landet, har vært en katastrofe.
– Det har vært en massiv økning i den offentlige gjeldsbelastningen. I 2010 utgjorde betalte vi 160 millioner dollar årlig i gjeld og avdrag til utenlandske kreditorer. I år har det økt til 1,4 milliarder dollar, sa finansministeren denne uken.
Halvparten av utenlandsgjelden er til Kina.
Fare for spredning
En rekke andre land står på randen av alvorlige kriser. Bloombergs sjeføkonom for fremvoksende markeder, Ziad Daoud, identifiserer Tunisia, El Salvador, Ghana, Etiopia og Pakistan som de fem landene som er mest i fare for å følge i Sri Lankas fotspor.
«Finanskrisen som har rammet Sri Lankas 23 millioner innbyggere truer med å spre seg til den fremvoksende verden og dra med seg flere hundre millioner mennesker», skriver nyhetsbyrået, hvor de i podkasten «Stephanomics» diskuterer krisen som kan være i ferd med å spre seg.
Valutareservene i Pakistan falt til under 10 milliarder dollar i midten av mai. Landets valuta har svekket seg med 15 prosent mot amerikanske dollar hittil i år, ifølge Ismail Iqbal Securities.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.