Stats- og regjeringssjefer fra hele Europa deltar fredag på EUs sosiale toppmøte i Göteborg. På plass er også næringsliv, fagforbund, sivilsamfunn og studenter.
Spørsmålet de skal diskutere, er hvordan EU kan bli bedre for vanlige europeere. Det handler om retten til lik lønn for likt arbeid, at alle skal kunne leve anstendig på lønnen de tjener, og at folk skal beskyttes bedre mot sosial dumping, utbytting og juks.
– Vi skal ikke ha et Europa som bare er til for markedene. Europa skal framfor alt være til for menneskene, sier Löfven.
Svar på kriser
Det politiske bakteppet er ettervirkningene av finanskrisen, med høy arbeidsløshet og forverrede arbeidsvilkår som konsekvens. På toppen av dette kom flyktningkrisen i 2015.
Löfven mener krisene har gitt EU en vekker. Ifølge ham er det tilliten til politikerne som står på spill.
– Det har skjedd noe i EU. Det har vokst fram en erkjennelse om at den sosiale dimensjonen må få større plass. Ellers kan legitimiteten til hele dette prosjektet trues, sier han.
Löfven kaller toppmøtet unikt og sier han er «glad og stolt» over å få være vert for det.
Frykt for mer overstatlighet
Men ikke alle i Sverige er like begeistrede. Löfven fikk tvert imot kjørt seg da han møtte i EU-utvalget i Riksdagen denne uka for å diskutere toppmøtet med de folkevalgte.
Opposisjonen beskyldte Löfven for å drive fram et mer overstatlig EU.
– Gitt situasjonen i EU mener vi det er feil fokus å prioritere nye overstatlige prosjekter, sa Ulrika Karlsson fra Moderaterna.
Konsekvensen kan bli felles EU-lovgivning på områder der medlemslandene i dag bestemmer selv, advarte hun. Ifølge Karlsson kan det for eksempel skje ved at EU begynner å blande seg inn i størrelsen på svenske trygdeytelser.
Skal undertegne erklæring
Löfven selv avviste kritikken som misforstått.
– Dette handler ikke om at EU skal bestemme mer, eller at alle skal gjøre det samme, sa han.
Ifølge Löfven skal det ikke tas noen beslutninger i Göteborg som rokker ved maktbalansen mellom Brussel og de enkelte medlemslandene.
Toppmøtet kulminerer med at EUs ledere undertegner «Den europeiske søylen for sosiale rettigheter». Det er en erklæring med 20 punkter om hvilke sosiale minstekrav som bør gjelde i Europa.
Men erklæringen er ikke juridisk bindende, og det presiseres eksplisitt at den ikke skal innebære noen maktoverføring til EU.
Ny arbeidsmetode
I Sverige er det «mellomstatlighet» som har vært mantraet for hvordan EU bør fungere. Med det menes samarbeid der medlemslandene selv bestemmer hva de skal være med på.
Men i EU er det også sterke krefter som ønsker å gjøre de overnasjonale institusjonene sterkere, deriblant Frankrikes president Emmanuel Macron.
I Göteborg skal lederne også for første gang teste en ny arbeidsmetode som EUs president Donald Tusk har lagt fram. Han vil at lederne skal gå mer aktivt inn i styringen av EU og forhandle direkte på øverste nivå for å forsøke å skjære igjennom i de mest fastlåste politiske konfliktene.
Men heller ikke dette har falt i spesielt god jord i Sverige.
Löfven selv har vært tydelig på at han mener et mer toppstyrt EU ikke er riktig vei å gå. Ifølge ham ville vært bedre med det stikk motsatte.(Vilkår)
