Det har stormet rundt Storbritannias statsminister Liz Truss den siste tiden.
Det er bare knappe to måneder siden hun dannet regjering etter Boris Johnsons avgang, og ukene siden kan enkelt beskrives som et salig kaos.
Klokken 14.30 norsk tid torsdag ettermiddag møtte hun pressen foran statsministerboligen i Downing Street i London.
– Jeg har gitt beskjed om at jeg går av, sa hun på pressekonferansen.
Hun er dermed ferdig i Downing Street 10 etter kun 45 dager, og er den statsministeren som har sittet desidert kortest gjennom britisk historie, ifølge The Guardian. Graham Brady, leder for Det konservative partiets parlamentsgruppe, sier at en ny partileder vil være på plass innen utgangen av oktober.
Pundet styrker seg noe i minuttene etter kunngjøringen.
Vil ha nyvalg
På pressekonferansen innledet Truss med å si at hun tok over posten på et tidspunkt med stor økonomisk og internasjonal usikkerhet. Mandatet hun fikk da hun ble valgt som leder av Det konservative partiet var å sørge for vekst i den britiske økonomien.
– Men jeg anerkjenner, gitt situasjonen, at jeg ikke lenger kan leve opp til det mandatet jeg ble valgt med, sa hun.
Hun har gitt beskjed til kongen om at hun nå går av som statsminister og som leder for Det konservative partiet. Hennes etterfølger skal velges innen den neste uken, og Truss fortsetter som statsminister inntil en ny partileder er utpekt.
Ifølge BBC kommer finansminister Jeremy Hunt, som Truss utnevnte som erstatter for Kwasi Kwarteng, ikke til å stille til valg for ledervervet.
Opposisjonen har allerede bedt om et umiddelbart nyvalg.
– Det konservative partiet har vist at det ikke lenger har noe mandat til å lede nasjonen, skriver Labour-leder Sir Keir Starmer i en uttalelse.
Ed Davey, leder for LibDems, skriver på Twitter at det må avholdes et nytt valg. Det samme skriver Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon på Twitter.
«Det finnes ingen ord for å beskrive dette absolutte kaoset [...]. Et valg er nå helt avgjørende for demokratiet i landet», skriver hun.
Nær kollaps i finansmarkedet
Det var i slutten av september, da Truss og daværende finansminister Kwasi Kwarteng la frem det utskjelte minibudsjettet, som ble startskuddet for den elleville utviklingen på øylandet de siste ukene.
Den økonomiske planen var sentrert rundt en rekke lånefinansierte skattekutt, og satte sinnene i kok i Storbritannia. Det tok ikke lang tid før pundet falt til historiske bunnivåer, og bare dager etter at skattepakken ble lagt frem så Truss og Kwarteng ingen annen løsning enn å reversere det som skulle bli den første av mange skattekutt – nemlig et skattekutt for de aller rikeste i landet.
Samtidig hadde et allerede presset, britisk obligasjonsmarked nesten kollapset, da markedsrentene på britiske statspapirer steg kraftig som respons på minibudsjettet. Pensjonskassene var nær å gå over ende når det plutselig måtte stille mer sikkerhet for investeringene.
Det førte til at Storbritannias sentralbank, Bank of England (BoE), ikke så noen annen utvei enn å gripe inn.
Kort tid etter at minibudsjettet ble lagt frem, satte BoE obligasjonssalgsprogrammet på pause – et program som var en del av en større plan for å tøyle den skyhøye inflasjonen – og i stedet starte kjøp av statsobligasjoner, eller støttekjøp, også kjent som kvantitative lettelser.
Støttekjøpene ble summert opp til totalt 65 milliarder britiske pund.
Fikk sparken
Etter flere uker med et marked i krise så Truss ingen annen utvei enn å gi Kwarteng sparken 17. oktober.
Hans etterfølger, Jeremy Hunt, sablet så ned nær sagt alle de opprinnelige skattekuttene i det utskjelte minibudsjettet.
«Etter samtaler med statsministeren har finansministeren fattet disse beslutningene for å sikre Storbritannias økonomiske stabilitet og for å understreke myndighetenes forpliktelse til finanspolitisk disiplin. Finansministeren gjør det klart at statsfinansene må være bærekraftige på mellomlang sikt», het det i en pressemelding fra det britiske finansdepartementet.
I etterkant av Kwartengs avskjed ble ropene om Truss' avgang bare enda sterkere, og både fra partifeller, politiske motstandere og næringsliv haglet kritikken.
– Boris Johnson sviktet landet vårt og nå har Liz Truss ødelagt økonomien vår. Vi trenger et nytt valg nå, skrev LibDem-leder Ed Davey på Twitter.
Overfor Financial Times gikk flere av statsministerens egne partifeller ut for å kreve Truss' avgang.
– Som statsminister må man ha tillit både blant investorer, næringsliv, velgere og partifeller. Truss har ikke tillit hos noen av disse, sa Tory-politiker og styreleder i matkjeden Asda Stuart Rose til FT.(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.