Mandag ble det klart at Storbritannias nye finansminister Jeremy Hunt skroter store deler av det utskjelte minibudsjettet som statsminister Truss og daværende finansminister Kwasi Kwarteng la frem i slutten av september.
Hunt, som ble utnevnt som Kwartengs etterfølger før helgen, dropper dermed nesten alle skattekuttene som først ble foreslått:
- Inntektsskattekuttet på én prosent blir lagt på hyllen på ubestemt tid. På forhånd var det spekulasjon om at skattekuttet kun ville bli utsatt, mens nå blir det altså klart at kuttet ikke blir noe av i det hele tatt – i alle fall ikke før «tilstanden i den britiske økonomien leger til rette for det», som det britiske finansdepartementet selv skriver. Den grunnleggende inntektsskatten i Storbritannia vil dermed bli værende på 20 prosent.
- Prisløftet på energi videreføres ikke etter april neste år.
- Kuttene i skatt på utbytte og moms droppes. Det var også planlagt å fryse alkoholavgiften i ett år fra 1. februar 2023, men dette droppes også.
- Momsfri handel for ikke-britiske turister blir også droppet.
- Fra før har et skattekutt for Storbritannias rikeste allerede blitt droppet. I tillegg har planen om å fryse selskapsskatten også blitt reversert.
Skattekuttene som nå er blitt presentert av Hunt vil fylle statskassen med 32 milliarder britiske pund årlig, opplyser det britiske finansdepartementet i en pressemelding.
«Etter samtaler med statsministeren har finansministeren fattet disse beslutningene for å sikre Storbritannias økonomiske stabilitet og for å understreke myndighetenes forpliktelse til finanspolitisk disiplin. Finansministeren gjør det klart at statsfinansene må være bærekraftige på mellomlang sikt», heter det i pressemeldingen.
På en pressekonferanse uttalte Hunt:
– Det er flere vanskelige beslutninger i vente, både når det gjelder skatt og utgifter[...]. På tvers av alle departementene vil det bli nødvendig å stramme inn pengebruken og finne områder det kan kuttes.
Oppgang i markedet
I markedet er tilliten langt fra gjenopprettet, og renten på de britiske statsobligasjonene steg videre oppover etter at Kwartengs avgang og Truss' u-sving om selskapsskatten ble kjent før helgen.
Renten hadde falt til et lavpunkt på 4,2 prosent tidligere fredag for- og ettermiddag før det skjøt opp til en ukeslutt på 4,8 prosent. Mandag er det oppgang i markedet, og renten på både de tiårige og 30-årige statspapirene faller. Samtidig er renten høyere nå enn det de var før Kwarteng la frem minibudsjettet.
I en pressemelding mandag morgen skriver Bank of England at den, som planlagt, avsluttet støttekjøpene av britiske statsobligasjoner som planlagt fredag.
De kvantitative lettelsene ble satt i gang som et krisetiltak da markedet stupte i slutten av september, da Truss og daværende finansminister Kwarteng la frem minibudsjettet.
– Disse kjøpene har ført til en betydelig økt «motstandsdyktighet» i sektoren, som var intensjonen, skriver Bank of England i mandagens pressemelding.
– Markedet hadde håpet på mye mer. Dette føles ikke ut som en stor nok vending, sa investeringsdirektør Mark Dowding i BlueBay Asset Management til FT før helgen.
Det har også blitt advart om at investorene vil trenge flere gode nyheter – og tid – før tilliten i markedet er gjenopprettet.
Mandag styrket pundet seg forsiktig mot dollaren, etter et fall på nesten halvannen prosent fredag.
Bananrepublikk
Førstelektor Øivind Bratberg ved Universitetet i Oslo sier at fadesen med minibudsjettet overgår det aller meste, og mener det holder å se på hvor kort tid Kwasi Kwarteng fikk som statsråd. Ifølge ham er det kun én annen som har vart kortere som finansminister tidligere.
Finansministeren er gjerne en nær, ideologisk alliert av statsministeren, noe Kwarteng var for Truss. At han fikk sparken beskriver Bratberg som et alvorlig skudd for baugen, ikke bare for regjeringens troverdighet, men også for statsministerens.
Han sier det er et fryktelig skussmål at planen Truss og Kwarteng la sammen nå er blitt sablet ned.
– Når hun så sparker sin nærmeste allierte er man veldig nær en fallitterklæring.
Førstelektoren trekker frem at Truss har hatt lite annet å vise til som politiker annet enn en haukete utenrikspolitikk. Oppgaven med å regjere uten støtte fra velgerne blir enda vanskeligere nå som alt det hun har ført frem er blitt slått i marken, sier Bratberg.
– Det nærmer seg en bananrepublikk og det er et vanvittig utgangspunkt. Det mandatet hun skal styre med nå, både med tanke på legitimitet og hva hun vil oppnå frem til neste valg om to år er vanskelig å se.
På spørsmål om han vurderer det som sannsynlig med enda et statsministerbytte, svarer førstelektoren at det er vanskelig å spå. Han understreker imidlertid at Rishi Sunak i så fall vil være en logisk kandidat.
– Det var han parlamentsgruppen ville ha, men dersom det skal skje må det skje raskt og klinisk. Men regjeringen kan vanskelig fremstå med troverdighet uavhengig av om Truss blir sittende eller ikke, sier Bratberg.
Roper etter Truss' avgang
Liz Truss har hatt en mildt sagt trøblete start på perioden som Storbritannias statsminister.
Etter flere kaosuker forårsaket av den utskjelte, lånefinansierte skattepakken som hun og den nå avgåtte finansministeren Kwasi Kwarteng la frem i slutten av september, ble det fredag klart at Kwarteng hadde fått sparken.
Da hadde Truss-regjeringen allerede gjort det som ble beskrevet som en ydmykende helomvending knyttet til både et skattekutt for de rikeste i Storbritannia og senest reversert planen om å fryse selskapsskatten.
Statsministeren står på sin side overfor en skjebneuke i møte med kritiske stemmer som har tatt til orde for hennes avgang.
Blant dem er både næringslivstopper, partifeller og opposisjonen.
Det tok ikke lang tid før britiske politikere etterlyste både nyvalg og Truss' avgang.
Etter at Kwartengs avskjed ble kjent fredag ettermiddag gikk LibDem-leder Ed Davey ut på Twitter med følgende beskjed:
– Boris Johnson sviktet landet vårt og nå har Liz Truss ødelagt økonomien vår. Vi trenger et nytt valg nå, skrev han.
Overfor Financial Times har flere av statsministerens egne partifeller gått ut for å kreve Truss' avgang.
– Som statsminister må man ha tillit både blant investorer, næringsliv, velgere og partifeller. Truss har ikke tillit hos noen av disse, sier Tory-politiker og styreleder i matkjeden Asda Stuart Rose til FT.
To andre av Truss' partifeller, Andrew Bridgen og Jamie Wallis, har også gått ut og krevd statsministerens avgang, ifølge avisen. Dette kommer i tillegg til at flere ledere i Londons finanssentrum «the City», har tatt til orde for en ny statsminister.
– En voksen må ta over styringen av Det konservative partiet og være en statsminister som representerer hele Storbritannia. Dette må skje raskt, før lysene slukkes, ser PE-toppen Guy Hands til FT.
Truss har imidlertid fortsatt støttespillere i partiet som mener at de som «konspirerer» for å få henne fjernet vil tvinge partiet til et nyvalg.
(Vilkår)Copyright Dagens Næringsliv AS og/eller våre leverandører. Vi vil gjerne at du deler våre saker ved bruk av lenke, som leder direkte til våre sider. Kopiering eller annen form for bruk av hele eller deler av innholdet, kan kun skje etter skriftlig tillatelse eller som tillatt ved lov. For ytterligere vilkår se her.