Midt i sommerferien har deler av opposisjonen i Sverige gitt uttrykk for at et mistillitsforslag til en eller flere statsråder i Stefan Löfvens regjering kan bli aktuelt. Årsaken er det mye omtalte it-sikkerhetsbruddet, som blant annet har ført til at sensitiv informasjon om militære anliggende og personer med hemmelig identitet kan ha kommet på avveier.
Mandag holdt statsminister Löfven pressekonferanse om saken. Der gjentok han at situasjonen kan kalles et «havari». Han har invitert samtlige partiledere til et møte om saken tirsdag.
– Fremover vil regjeringen sette en klarere grense for hvilke oppgaver som kan være mulig å «outsource». Det som har skjedd er i strid med loven og har satt svenske statsborgere i fare, sa Löfven.
Transportmyndighetenes nye direktør Jonas Bjelfvenstam oppgir at de ikke har funnet konkrete indikasjoner på at informasjonen er blitt feilaktig spredt, men at de ser fortsatt alvorlig på saken.
Avviser «havari»-beskrivelse
I 2015 fikk IBM i oppdrag å ta over it-driften av Transportstyrelsen, et organ under næringsdepartementet som håndhever reguleringer innen transportsektoren. Underveis i prosessen ble det imidlertid ikke stilt noen strenge krav til sikkerhet. Dermed var de involverte IBM-konsulentene ikke sikkerhetsklarert, og administratorer i Tsjekkia var blant dem som hadde fått tilgang til sensitiv informasjon, med muligheter til å kopiere materialet og slette sporene.
Situasjonen ble holdt hemmelig til Dagens Nyheter skrev om saken tidligere i juli – seks måneder etter at Transportytelsens direktør Maria Ågren hadde fått sparken uten at årsaken var kjent.
Moderaternas partileder Anna Kinberg Batra er blant dem som har reagert på regjeringens håndtering.
– Ved å bruke ordet «havari» gir Löfven uttrykk for at det er en maskin som har gått i stykker utenfor hans kontroll. Det er ikke tilfellet. Departementet har sjefer, regjeringen har en sjef, og ansvaret for Sveriges sikkerhet er i høyeste grad politisk, skrev Batra på sin Facebook-side søndag kveld.
Nå spekuleres det i regjeringskrise i Sverige. Valgforsker Anders Sannerstedt ved Lunds universitet utelukker ikke at it-skandalen kan bli en vekker for et svensk folk i feriemodus.
–It-spørsmål og forsvarspolitikk havner vanligvis langt ned på listen over saker som opptar svenske velgere. Skulle denne saken utarte til en regjeringskrise, kan det derimot stille seg annerledes – spesielt hvis den skulle ramme innenriks- og forsvarsministrene. De har vært de mest populære statsrådene, sier Sannerstedt til DN.
«Sverige er fredsskadet»
David Lindahl har jobbet som it-spesialist siden 90-tallet, og er nå ansvarlig for kritisk infrastruktur ved Totalförsvarets forskningsinstitut (FOI). Han er ikke overrasket over sikkerhetsbristen.
– Jeg har gått og ventet på at dette skulle skje. Sverige er fredsskadet. Vi lever så fredelig at når vi tenker på sikkerhet, tenker vi ikke at datasystemene kan skade noen. Myndighetene tenker ikke på forebygging. Vi er litt naive, sier Lindahl til DN.
Linddahl mener betydningen av it har økt, men ikke kunnskapen. Han tror saken kan bli en vekkerklokke for alle involverte.
– Vi kan ikke bare tenke på økonomi når vi setter ut datasystemer til eksterne, vi må også tenke på sikkerhet, sier Lindahl.
NSM: – Vanskelig å begrense skadene
Hans Christian Pretorius, direktør ved avdeling for ikt-sikkerhet ved Nasjonal sikkerhetsmyndighet, sier Sverige har havnet i en veldig spesiell situasjon.
– Hemmelige identiteter og militær sensitiv informasjon er nøyaktig det utenlandsk etterretning er ute etter. Det er vanskelig å spore spredningen eller å gjøre skadebegrensninger når noe slikt har skjedd, men man må jo anta det verste, sier han.
Han kjenner ikke til at unntak fra regelverket har vært et tema i Norge.
– I norsk sammenheng setter Sikkerhetsloven klare regler, og jeg kan ikke huske at det er blitt vurdert å søke unntak eller å overlate sensitive opplysninger til noen som ikke har gradering for det, sier Pretorius.
– Hvor lang tid tar det å bygge opp slike hemmelige databaser som fryktes å ha kommet på avveier?
– Det er vanskelig å si, men jeg antar vi snakker om tiår, svarer han.(Vilkår)
